Da Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972 var tankegangen at det skulle ha et overordnet ansvar for en god, fremtidsrettet norsk miljøpolitikk, på lik linje med Finansdepartementet. På samme måte som Finansdepartementet har siste ord i spørsmålet om pengebruk, skulle Miljøverndepartementet ha mulighet til å sette makt bak kravene på vegne av norsk natur. Nå, 40 år seinere, kan vi slå fast at det ikke har vært tilfellet. I sak etter sak opplever vi at Finansdepartementet og Statsministerens kontor overstyrer anbefalingene og kravene fra de som i utgangspunktet burde være best skikket til å ta vare på norsk natur. Miljøverndepartementets bursdagsfeiring bør derfor ikke brukes til å se så mye bakover. Jeg mener vi må bruke anledningen til å se fremover, for det er de neste 40 årene som blir avgjørende.
Natur og Ungdom fyller 45 år i år, og vi ønsker derfor «lille-departementsbror» gratulerer med dagen! Jeg kunne brukt plass på hvor mye NU og Miljøverndepartementet har hatt med hverandre å gjøre de siste 40 åra. Jeg kunne skrevet om avsløring av nedgravde gifttønner, 54 000 underskrifter for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, engler mot gasskraftverk, bannerdrop fra stortingstaket, piker mot Jens og lenkegjengen utenfor portene til gasskraftverket på Mongstad. For ikke å glemme uttallige høringsuttalelser, klager og høylytte slagord. Historien til både MD og NU er viktig, og vel verd en egen historiebok, men det er ikke det som er avgjørende i dag. Vårt største ønske for bursdagsbarnet er at det får betydelig mer makt i Norge, og tar et overordnet, sektorovergripende ansvar for norsk miljø- og klimapolitikk. Slik det opprinnelig var tenkt for dagens jubilant.
Vi vet at vi har store og omfattende utfordringer foran oss. Norsk natur forsvinner i en voldsom fart, og vi er enda ikke i nærheten av å løse klimaproblemet. Disse to utfordringene settes forenklet opp mot hverandre. Og paradoksalt nok hører jeg ultimatumet om at enten klarer vi å ta vare på den verdifulle naturen vår eller så løser vi klimaproblemet oftere og oftere. Dette er en avsporing som ikke fører til annet enn total handlingslammelse! Faktumet er at de to utfordringene er uløselig sammenknyttet. Vi er nødt til å se dem i sammenheng, og her spiller Solhjell og hans departement en avgjørende rolle.
Det er lett å bli litt høy i hatten når man har bursdag og jeg håper Miljøverndepartementet kommer fra jubileet uten «midtlivskrisa». Med et fornyet, ungdommelig pågangsmot håper jeg å se departementet brette opp ermene. For i kampen for trua natur og det globale klimaet på jorda, nytter det ikke å stivne i festtaler og skylde på gikta. Handling må til.
For på tross av en streng forurensingslov og en ny naturmangfoldlov, så er norske klimagassutslipp alt for høye og det er stadig flere trua arter i Norge. For oss i miljøbevegelsen er det ofte ikke Miljøverndepartementet som er proppen i systemet, det er snarere Finansdepartementet og Statsministerens kontor. Det er ingen som har sagt at det vil være verken enkelt eller billig å løse klimaproblemet og å ta vare på norsk natur, likevel er vi pent nødt til å gjøre det. Det krever prioriteringer i alt fra regjeringserklæringer til statsbudsjett og stortingsmeldinger.
De neste 40 årene kommer til å bli helt avgjørende for både den verdifulle naturen vår og for klima. I 2050 må vi ha bygd nullutslippssamfunnet, og vi må greie å gjøre det på en måte som tar vare på verdifull norsk natur og som gir rom for gode naturopplevelser, også for kommende generasjoner. Det er ingen enkel oppgave, og den blir ikke enklere av at vi i Norge stor grad har skilt ut miljøvern som en egen sektor. God klima- og miljøpolitikk må være sektorovergripende og den må være overordnet. Det hjelper ikke å skille ut klimaansvaret fra Miljøverndepartementet og legge det i et nytt departement. Hvordan skal vi da klare å se helheten?
Som seg hør og bør er det på plass med en presang til 40-årsjubilanten. Vårt løfte er å stå side om side med Miljøverndepartementet i kampen for en fremtidsrettet miljø- og klimapolitikk, som kombinerer hensynet til verdifull natur med utslippsreduksjoner. Og vi er de første i rekken til å ønske 40-åringen mer makt og innflytelse, samtidig som vi lover å påpeke når departementet og ministeren ikke gjør jobben sin.
Så til slutt: Grattis med dagen, vi håper den feires med kake og sjampis.