Et åpent kongressvalg i USA

Kongressvalget i november kan få dramatiske konsekvenser for president Donald Trump.

Om vel en måned starter for alvor en valgkamp i USA som kan bli nesten like utslagsgivende som et presidentvalg. Mellomvalget til Kongressen omfatter hele Representantenes hus og en tredjedel av Senatet. I dag har presidentens parti, Republikanerne, et solid flertall i representanthuset, men det knappest mulige flertall i Senatet. Det demokratiske partiet har lenge blinket ut Senatet som sin største vinnersjanse, men nå kan også flertall i Representantens hus være innen rekkevidde.

Et parti i opposisjon til den sittende president vil ofte mobilisere og styrke seg ved slike mellomvalg. I så måte vil det ikke være noen stor overraskelse dersom Demokratene denne gangen erobrer flertall i ett eller begge kamre i Kongressen. Men de politiske konsekvensene overstiger alle tidligere maktskifter i den folkevalgte forsamlingen. Et nederlag for president Donald Trumps parti vil klistre seg som Carlssons Lim på presidenten selv. Men det er for sent for republikanerne å distansere seg fra Trump på dette tidspunkt. Med få unntak vil republikanske kandidater bli vurdert som haleheng til presidenten, og derved være avhengig av hans popularitet, eller manglende sådan, i velgerskaren.

Les også: Trump har kultstatus blant velgerne

Rent matematisk er situasjonen i øyeblikket 51–49 til fordel for Republikanerne i Senatet, og 235–193 i Representantenes hus. Men går man til meningsmålingene ser det ut til at partiet til Trump har 48 sikre i Senatet foran høstens valg, mens Demokratene har 45. 7 mandater er usikre. Når det gjelder Representantenes hus er meningsmålingene i dag svært jevne, 201 sikre for GOP og 199 sikre for Demokratene. 34 mandater regnes per i dag som usikre. Den foreløpige tendensen er et åpent Kongressvalg, med slingringsmonn til begge sider.

Politisk fortoner valget seg enda mer åpent enn målingene forteller. Alt peker i retning av et mobiliseringsvalg, med høyere deltakelse enn ved tidligere mellomvalg. Republikanernes styrke ved slike valg er et meget trofast elektorat som møter opp ved valgurnene også om det ikke er presidentvalg. Republikanerne støttes av en aldrende hvit befolkning i Midtvesten og sørstatene, og det er i disse gruppene man også finner grunnfjellet av velgere for Trump.

Demokratene på sin side står sterkt i bybefolkningen i USA, ikke minst på vestkysten og i nordøst, også med en økende oppslutning i de mange forstedene til storbyene. Typisk i så måte er Virginia der delstaten har gått fra å være en bunnsolid republikansk bastion til å bli ett av Demokratenes mest fremgangsrike områder. Ny teknologi, nye arbeidsplasser og en høyt utdannet befolkning virker som drivkraft i denne prosessen. Motsatt er det økonomisk stagnerte Mississippi gått fra å være urokkelig Demokratisk for noen tiår tilbake, til å bli en like urokkelig Republikansk delstat i dag. Men demografien stopper ikke der. Demokratene har ved de siste valgene erobret et overlegent flertall i så å si alle minoritetsgrupper, afroamerikanere, hispanics, asiater og så videre. Demografisk gjennomgår USA en grunnleggende forandring.

Den viktigste tendensen gjelder alderssammensetningen blant velgerne. Blant unge velgere, særlig unge med høyere utdannelse, henter Demokratene sterkere oppslutning enn Republikanerne. Høy alder og lav utdannelse gjør det mer sannsynlig at en velger stemmer republikansk. Sammen med en prosentvis sterk økning i etniske minoriteter, peker disse tendensene i Demokratenes favør, i alle fall på lengre sikt.

Les også: Økonomien kan bli Trumps trumfkort

Demokratene har gjort det særdeles bra i en rekke tilleggsvalg og suppleringsvalg siden 2016. Men et regulært kongressvalg krever en langt bredere og mer omfattende innsats enn valg i enkelte kretser. Dessuten stiller Demokratene med et handikap: De må trolig ha 3–4 prosentpoeng flere folkestemmer enn motstanderen for å vinne flertall i Representantenes hus. Det skyldes dels «gerrymandering» (valgkretser som med sin inndeling begunstiger ett parti, i dette tilfelle republikanerne) og nye valglover som tar sikte på å undertrykke valgdeltakelsen blant minoriteter. Det kan dreie seg om begrenset eller ingen adgang til å forhåndsstemme, nedleggelse av stemmelokaler i områder med f.eks. afroamerikansk befolkning, og krav om nye identitetskort for å få lov til å stemme. I delstaten Alabama ble 118 000 registrerte velgere hindret fra å stemme ved suppleringsvalget tidligere i år fordi de ikke hadde foto-ID, som kostet 40 dollar per person. De fleste var afroamerikanere.

De fleste republikanere slutter opp om Donald Trump uten å stille spørsmål ved hans handel eller vandel. Dette er stort sett de 32 prosent (ifølge Quinnipac Poll) av velgerne som ikke uttrykker bekymring over Trump-kampanjens forhold til Russland-etterforskningen. Med andre ord: Trumps grunnfjell. De ytterligere ca. 15 prosent av velgerne som vanligvis stemmer republikansk, er dermed et mindretall, bare en tredjedel av partiets velgere. Partiet er dermed inne i en alvorlig skvis, der kandidater kritiske til Trump risikerer å tape både nominasjon og valg. Dette forklarer mye av tausheten blant republikanerne, uansett hva presidenten finner på, enten å hylle Putin og Kim Jong Un, eller å skjelle ut USAs mest trofaste allierte.

Men denne situasjonen åpner samtidig en låvedør for demokratene ved det kommende mellomvalget. Ved enkeltvalgene som har vært holdt det siste året har Trump-kandidater gjennomgående tapt og demokratiske kandidater vunnet, mest oppsiktsvekkende ved suppleringsvalget til Senatet der den Trump-støttede Roy Moore tapte for demokraten Doug Jones, demokratenes første valgseier i Alabama til Senatet på et kvart århundre. I motsetning til tidligere mellomvalg virker entusiasmen blant demokratene, særlig yngre velgere, større enn på meget lang tid. Mens Trumps løgner og provokasjoner betraktes som «fake news» blant svært mange republikanere som søker Fox News som sin sannhetskilde, vekker presidenten avsky og forferdelse blant de fleste amerikanere. Ingen president i nyere tid har vært mindre populær.

Les også: – Et politisk jordskjelv for republikanerne

To tendenser står altså mot hverandre: Republikanernes trofasthet ved oppmøte til valgurnene, og demokratenes nyvunne entusiasme i opposisjonen mot presidenten.

Skulle demokratene vinne begge kamre, og kanskje særlig Senatet, vil Trumps politiske skjebne langt på vei være beseglet. Han vil ikke bare stå overfor en Kongress der han har mistet sin folkevalgte maktbasis. Han vil også være merket som en president som trekker sitt parti ned i den politiske sumpen. Han har mange nok fiender i det republikanske partiet, de fleste av dem ennå tause, som vil vende seg mot ham i en slik situasjon.

Samtidig snører nettet i Russland-etterforskningen seg stadig tettere rundt Trump og hans nærmeste. Påstanden fra Trumps tidligere personlige advokat Michael Cohen om at Trump var orientert om det hemmelige møtet som hans sønn arrangerte med russerne i New York sommeren 2016, kan vise seg å bli meget alvorlig for presidenten. Andre har løyet for FBI i denne saken, med dårlig resultat. Nå står Trump-familien for tur.