Bompenger irriterer mange, men er det eneste reelle alternativet hvis en vil ha på plass en vei. Sier vi nei til å finansiere veien med bompenger, kan vi bare vinke farvel til veien. Men teknologien utvikler seg, og vegprising har vokst fram som en reell utfordrer til dagens bompengeordning. Det er det verdt å se nærmere på.
Fire av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter, Sverre Myrli, Ingalill Olsen, Øystein Langholm Hansen og Kirsti Leirtrø har fremmet et forslag om dette i Stortinget (Representantforslag 35 S (2018-2019)). Men idéen kom fra Gran Arbeiderpartis Helge Haukeli, som fremmet forslaget på Gran Aps årsmøte i 2016. Derfra ble forslaget sendt til årsmøtet i Oppland Arbeiderparti, som sendte det videre til Arbeiderpartiets landsmøte i 2017.
Nå er forslaget til behandling i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, og får Arbeiderpartiet flertall for det når det behandles i plenum, kan vi se en slutt på bompengene.
Kort fortalt handler forslaget om å erstatte bommene med en avgift per kjørte kilometer. Hvor stor den blir vil avhenge av hva slags bil du kjører, og når og hvor du kjører. Utgangspunktet er GPS-teknologi,, og på sikt kan en tenke seg at en slik løsning tar over for alle de andre bilavgiftene i dag. Selvfølgelig må personvernet utredes, men det er viktig å huske på at det ikke er noen ny problemstilling. Vi deler allerede mye informasjon om oss selv, og det er i ferd med å vokse fram gode regelverk som regulerer bruken av dataene som samles inn
Dagens avgiftssystem er knyttet til kjøp og eie av bil, ikke til hvordan bilen faktisk brukes. I stedet burde det være lagt opp slik at det oppfordrer til miljøvennlige valg og kjøp av biler som forurenser lite. Da slår vegprising knockout på bompenger.
Statens Vegvesen har trukket det fram som en mulig løsning, og sier i rapporten om bymiljøpakkene at teknologien finnes, men at regelverket ikke åpner for det. Regjeringen har signalisert at den vil starte arbeidet med et bilavgiftssystem som er bærekraftig etter 2025 - nå er spørsmålet om de tar i mot den pasningen vi sender til dem.
Det er verdt å merke seg at det er nettopp Arbeiderpartiet som fremmer dette forslaget. Før FrP kom i regjering i 2013 markerte de seg sterkt på bompenger, men etter at de fikk samferdselsministeren er det ingen som har samlet inn mer bompenger enn dem.
Rent kommunikasjonsmessig er ikke det noen enkel situasjon å stå i, og FrP har løst det ved å prøve å legge skylda på lokalpolitikere som meg. Men som sagt, så lenge det ikke finnes noen realistiske alternativer, er det lite vi får gjort. Sånn som det er i dag, så er det bompenger eller ingen vei, og ingen har formulert det bedre enn Siv Jensen selv:
«Bompengefinansiering er reinspikka tvang. Går ikke lokalpolitikerne med på bompenger, kommer ikke veien med i Nasjonal transportplan. Da får de ingen penger til vei, og hva skal lokalpolitikerne gjøre da?» (vg.no, 7. mars 2009)
Problemet er at ordene aldri ble fulgt opp med handling, og i regjeringsposisjon har FrP heller rettet skytset mot de lokalpolitikerne Siv Jensen tok i forsvar når de satt i opposisjon. Særlig mer paradoksalt får det ikke blitt.
Vegprising er et bedre og mer rettferdig alternativ enn bompenger. Det stimulerer til kjøp av miljøvennlige biler og gir folk et klart insentiv til å bruke kollektivtrafikk der det er mulig. Nå er spørsmålet om regjeringen og FrP tar ballen.