Et 25-års jubileum

Saken skulle etter hvert komme til å involvere alle tre forvaltningsnivåer - for ikke å nevne pressen, den såkalte "Fjerde statsmakt".

Det ene brevet ble sendt fra et departement med svar på et krav om habilitetsvurdering av en fylkesmann som hadde brakt seg selv inn som gransker  av en rådmann i fylket. Det skjedde etter at kommunens ordfører  først hadde avvist  et forslag om departemental gransking, for deretter å overta saksbehandlingen  og lede det møtet i formannskapet som ga oppdraget til fylkesmannen (etter vedkommendes eget råd).
Svaret fra departementet gikk ut på at habilitet ikke var noe tema ettersom fylkesmannen ikke deltok i utvalgets arbeid.

Det andre brevet gikk fra en av varslerne til vedkommende fylkesmann (som hadde nedsatt utvalget og utformet mandatet) med spørsmål om ett av de anmeldte forhold (som hadde falt utenfor mandatet) likevel var til vurdering, og om fylkesmannen anså at hans tidligere befatning med denne saken ikke hadde betydning for vurderingen av hans habilitet.

Dette siste brevet, som var sendt med gjenpart til lederen av granskingsutvalget, en tidligere rådmann i samme fylke, førte til at utvalget på kort varsel ble innkalt til avsluttende møte lørdag 29. juni. Møtet fant sted på fylkesmannens kontor og i hans nærvær (etter at han midlertidig hadde avbrutt sin ferie). Her ble rapporten med renvaskingen av rådmannen ferdigstilt. Foruten å avvise alle anklager mot rådmannen foretok utvalget også en habilitetsvurdering av fylkesmannen, ordføreren og seg selv med forventet utfall.
Fylkesmannen skrev så og undertegnet følgeskrivet som skulle følge rapporten til det formannskapet som hadde bestilt den. Her ble sendingen journalført 2. juli.
Da var den imidlertid gammelt nytt ettersom rådmannen allerede på lørdag  hadde kunnet overlevere en kopi til den lokalavisen som hadde vært hans beste støtte. Dermed kom alle konklusjonene på trykk allerede mandag. Dagen etter kunne redaktøren i den andre lokalavisen konkludere i en lederartikkel med at "rådmannssaken" burde være historie, slik at ordfører og rådmann kunne fortsette sitt samfunnsnyttige arbeid. Varslerne fikk også sitt.

Det brevet som hadde utløst granskingsutvalgets avsluttende møte, ble mandag 1. juli journalført hos fylkesmannen  og overført til en arkivboks som stod og ventet (utvalgslederens kopi av brevet manglet for øvrig der): Granskingsutvalgets arkiv - inkludert alle de skriftlig nedtegnede forklaringene som var blitt innhentet - ble så klausulert og overført til fylkesmannens arkiv.

Her lå sakene i fred inntil en av varslerne - seks år senere - etterlyste svar på det brevet han hadde sendt fylkesmannen den 26. juni 1991.
Kort tid etter ble det meste av innholdet i arkivboksen fjernet, og ingen vet hvor det er blitt av. Således er bl.a. rådmannens forklaringer for utvalget tapt for verden.

Noen mener det hører med til historien at vedkommende som var konstituert fylkesmann i 1997, seks år tidligere - på sin daværende arbeidsplass i departementet - hadde vært med og behandlet daværende fylkesmanns anmodning om en begrenset vurdering av sin habilitet i rådmannssaken.
 Det er selvfølgelig en ren og skjær tilfeldighet.