Erkebiskop Romero blir helgenkåret

Óscar Romero blir helgenkåret av pave Frans, søndag 14. oktober. Han var et offer for den kalde krigen i Latin-Amerika.

I februar 2015 erklærte pave Frans at erkebiskop Romero døde som martyr for troen. Dette banet veien for at El Salvadors mest kjente person omsider kunne kanoniseres. Det skjer søndag 14. oktober. Da blir Óscar Arnulfo Romero y Galdámez (1917-1980) helgenkåret av pave Frans i Vatikanet. Over hele Latin-Amerika er den katolske erkebiskopen et symbol på kampen mot undertrykkelse, og han er et ikon for progressive katolikker i hele verden. Romero har sågar fått sin egen statue over inngangspartiet i den anglikanske Westminster Abbey kirken i London.

«Monseñor er blitt skutt! Han er dekket av blod!» Det var de eneste ordene jesuittpresten Jon Sobrino fikk tak i da en nonne ringte ham helt ute av seg. Resten av det hun forsøkte å formidle var komplett uforståelig. Bare noen minutter senere fikk presten vite hva som faktisk hadde skjedd.

Óscar Romero (62), som var erkebiskop fra 1977 til 1980, omtales bare som Monseñor på folkemunne blant de fattige i El Salvador. Om kvelden mandag 24. mars 1980 holdt han en minnegudstjeneste i et lite sykehuskapell i hovedstaden San Salvador. Rett etter at han avsluttet prekenen, ca. kl. 18:25, hørtes et øredøvende skudd i det beskjedne kapellet. Geværkulen perforerte brystet på erkebiskopen. Han segnet om bak alteret. Romero var død i løpet av noen minutter. Stemmen til de stemmeløse hadde trukket sitt siste åndedrag. Hele El Salvador var lamslått.

Dagen før var det en opprørt erkebiskop som beordret hæren til å stoppe den blodige undertrykkelsen av sivilbefolkningen. Gud befaler at man ikke skal drepe, nærmest ropte Romero fra prekestolen i katedralen. «Ingen soldat er forpliktet til å adlyde en ordre som strider med Guds Lov…Ingen trenger å etterkomme en umoralsk lov». Mange mener han hadde signert sin egen dødsdom med denne oppfordringen.

Erkebiskopen hadde fått utallige drapstrusler. Høyrevridde aviser beskyldte ham for å være en marxist som egget til voldsbruk. Medarbeidere og venner var dypt bekymret for Romeros sikkerhet.

Han hadde fått mange tilbud om beskyttelse, men avviste alle kontant. I solidaritet med den vanlige befolkningen ønsket han ikke noen spesialbehandling. «De som forplikter seg til de fattige, må lide samme skjebne som de fattige», var hans evangeliske tilnærming til konsekvensen av det å være biskop for de marginaliserte.

Lille El Salvador er på størrelse med det gamle Nord-Trøndelag fylke. Landet stod på trappen av en borgerkrig da Romero ble myrdet. I løpet av de påfølgende 12 år skulle konflikten ta livet av mer enn 70 000 mennesker. Hendelsen med 4 kvinnelige amerikanske misjonærer som ble brutalt voldtatt og drept av sikkerhetsstyrkene i desember 1980, fikk mye internasjonal oppmerksomhet. Anslagsvis 500 000 salvadoranere, omtrent 10 prosent av befolkningen, flyktet fra krigens grusomme terror og vold.

Romero var den mest sentrale menneskerettighetsforkjemperen i El Salvador, og den øverste lederen av Den katolske kirken i landet. Han arbeidet utrettelig for å stanse volden og undertrykkelsen sivilbefolkningen ble utsatt for. Han skrev brev til USAs president Carter (1977-1981) hvor han appellerte til presidenten om å slutte å sende våpen til El Salvadors regjering. Romero avsluttet brevet til Carter med å si «Jeg håper dine religiøse følelser og din sensitivitet for forsvaret av menneskerettigheter beveger deg til å akseptere min anmodning, slik at mer blodsutgytelse i dette lidende landet kan forhindres».

Han fikk aldri svar fra presidentens hånd, og USA fortsatte å sende milliarder av dollar til El Salvador under dekke av å stoppe kommunismens utbredelse i Mellom-Amerika. El Salvador ble oppfattet som siste den forsvarslinjen før kommunismen ville oversvømme USA. Romero ble selv et markant offer for effektene av den kalde krigens barbariske ødeleggelser i Latin-Amerika.

Ennå er det ingen som har blitt dømt for mordet. En FN-kommisjon pekte på at Roberto D'Aubuisson, var den som gav ordren om å likvidere erkebiskopen. D'Aubuisson var forhenværende soldat og lederen for El Salvadors dødsskvadroner. Under borgerkrigen stiftet han det høyrenasjonalistiske partiet ARENA.

Tidligere USA-ambassadør til El Salvador, Robert E. White, beskrev offentlig D'Aubuisson som en «pervers morder». Etter å ha protestert mot USAs tåkelegging rundt etterforskningen av drapet på de fire misjonærene i 1980, ble karrierediplomaten regelrett sparket fra utenrikstjenesten. Å tale sannhet til makten ble ikke sett på som en dyd. En slik kultur er med på å forklare hvorfor ingen hittil har blitt straffet for mordet på Romero.

De som kjente erkebiskopen forteller at han kunne være ganske innesluttet og litt sky. Dette forsvant imidlertid når han kom på prekestolen, hvor han kunne holde på i inntil to timer. Talene ble radiooverført, og var det meste hørte programmet i El Salvador. Deler av prekenene var tilnærmet nyhetsbulletiner hvor folk fikk vite om hendelser de regjeringstro mediene ikke rapporterte.

Stadige drapstrusler gjorde Romero utrygg og urolig. Han ante selv at enden var nær og ble livredd for å sove alene i det spartanske huset noen nonner hadde bygget for ham. De siste dagene tilbragte han nettene i sakristiet rett bak alteret i det lille kapellet hvor han ble skutt.

Óscar Romero er den andre erkebiskopen i historien som har blitt myrdet ved alteret. Den første var Thomas Becket. Han ble drept i katedralen i Canterbury, England, i 1170. Teologen Jon Sobrino har påpekt at mens Becket ble drept på grunn av at han forsvarte kirkens rettigheter, ble Romero myrdet simpelthen fordi han tok parti med El Salvadors fattige.

Nonnen Maria del Socorro Iraheta har fortalt at hun stod på kapellets kjøkken da hun hørte rop om at Monseñor var blitt skutt. Hun løp den korte distansen til kapellet og fant Romero liggende blødende, med ansiktet vendt mot gulvet. Nonnen lette etter pulsen, men fant ingen. Sammen med en annen snudde hun Romero, og en elv av blod kom ut av munnen hans. En nonne ville ring etter lege. Maria løpte etter henne. «Nei, Monseñor er allerede død».