Politikk

Er Olaug Bollestad og KrF frakoblet virkeligheten?

I en rekke medieoppslag og debattinnlegg den senere tiden, sist i Aftenbladet 28. februar hevder Bollestad at staten har som intensjon å systematisk tilrettelegge for at barn, fremtidige vel å merke, genetisk og biologisk kobles fra sitt opphav.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når jeg leser Olaug Bollestad og Krf sine synspunkter og argumenter for hvorfor Norge skal fortsette å forby eggdonasjon lurer jeg mest av alt på om det ikke er de som er frakoblet virkeligheten. Bollestad mener denne frakoblingen vil skje dersom Norge tillater eggdonasjon.

Det er etter min mening en relativt drøy påstand, og jeg lurer på om det ikke muligens er å trekke det litt langt. Bollestad hevder videre at Krfs viktigste oppgave i denne debatten er å ivareta barnets beste. Det er alles oppgave å ivareta barns beste. Jeg kan ikke se at noen målbærer eller har planer om noe annet.

Jeg mener at det i tillegg til å ivareta barns interesser, også er politikernes oppgave og ansvar å ivareta pasienters rettigheter, og dermed også pasienters beste. Slik jeg oppfatter Bollestads synspunkter i saken har de utspring i hennes livssyn. Det har jeg ingen problemer med. Jeg har også stor respekt for at Krf jobber for at deres verdisyn skal gjennspeile politikken de fronter. Problemene oppstår når dette livssynet trenger fakta til siden. Det mener jeg det gjør i denne saken.

Hva med forskning? 

Når Bollestad sier at eggdonasjon ikke vil være i fremtidige barns interesser mener jeg at hun tar feil. Hvordan kan hun vite det? Hun baserer påstanden sin, slik jeg oppfatter den, på grunnlag av sine antagelser og sitt livssyn, ikke på forskning.

I Bioteknologirådets uttalelse om eggdonasajon fra 27. mars 2015 viser de til at "

Det er et begrenset anntall studier som har tatt for seg den psykososiale utviklingen blant barn og unge som er unnfanget med eggdonasjon. Studiene som finnes antyder at det er få eller ingen forskjeller mellom barn født ved eggdonasjon og andre barn når det gjelder psykososial utvikling og forhold mellom mor og barn". 

I tillegg til å anta at det ikke vil være særlig bra for barn å vokse opp med å være unnfanget ved eggdonasjon mener Bollestad videre at den genetiske og biologiske frakoblingen som vil finne sted mellom mor og barn vil være høyst problematisk. At disse båndene må være tilsted for at et barn skal kunne ha det bra tror jeg ikke på. Jeg er adoptivmor! Det er etter min mening et konservativ og gammeldags syn på hva som er viktig og relevant i et barns liv og oppvekst. Det er godt på vei i utakt med det samfunnet vi har i dag. På mange måter henger både Krf og Bioteknologiloven fast i fortiden.

Norge hadde frem til Bioteknologiloven ble revidert i 2007 en av europas strengeste lovgivning på dette området. Loven har på mange måter lagt opp til en "bedre føre var" holdning som ikke tjener den gruppen mennesker den styrer over.

Like rett til behandling for medisinske problemer

Det Bollestad referer til som et krav om likestilling fra mange som ønsker eggdonasjon tillatt kan òg sees på som et krav om lik rett til behandling for samme medisinske problem, infertilitet. Det er ikke bare et likestillingsproblem at menn og kvinner ikke får samme tilbud om behandling når de er infertile. Det er også ujenv tilgang til behandling for et medisinsk problem. Denne retten har alle pasienter i Norge uavhengig av kjønn. At eggdonasjon i hovedsak blir et tilbud til kvinner som har ventet så lenge med å få barn at de har for dårlige egg til selv å bli gravide stemmer ikke. De aller fleste som har behov for egdonasjon i dag velger det fordi de ikke kan bruke egne egg av medisinske årsaker. Dette kan være tidlig overgansalder, lav eller ingen eggproduksjon eller skader etter kreftbehandling.

At en ung kvinne som tidlig i tyveårene har måttet fjerne eggstokkene på grunn av kreft ikke skal få muligheten til å bli mor senere i livet dersom hun er frisk synes jeg er hardt og brutalt. Det er en mulighet jeg ikke forstår at hun skal bli frarøvet.

Fokus på de viktigste koblingene mellom foreldre og barn

Det er utallige familiekonstellasjoner i Norge i dag hvor barn vokser opp med foreldre de ikke har hverken genetisk eller biologisk kobling til. Mange av disse familiene er resultatet av en barne, familie og helsepoltikk i Norge hvor både barns rett til å få vokse opp med foreldre i en trygg og god omsorgssituasjon òg voksnes ønske om å få barn er ivaretatt. Den verdifulle koblingen for alle disse barna ligger ikke i gener eller biologi, men i voksnes evner til, og ønske om å være trygge, kjørlig og omsorgsfulle foreldre. Slik tror jeg det kommer til å være i fremtiden også.

Mer fra: Politikk