Er kunnskapen uinteressant?

Hvilken kunnskap og verdensforståelse sitter våre folkevalgte på? Det er et spørsmål som burde interessere både media og folk flest. Likevel er reaksjonen ofte et stort gjesp blant våre journalister.

Spørsmålet var aktuelt igjen denne helgen. Da ble verdens største demonstrasjonsmarsj for vitenskapen arrangert: March for science.

Men hva vet vi om hvilken forståelse våre folkevalgte har når det gjelder vår klode? Kunnskapen som vil vil være med å sette kursen for våre barns fremtid.

Det er mye som tyder på at de største partiene ikke forstår naturvitenskapen. Spesielt ikke de som sitter i regjeringen. Hvordan kan man ellers forklare prioriteringene i statsbudsjettet?

Eller paradokset at Frp er opptatt av innvandring, men ikke bryr seg om klimaendringene som skaper flyktningestrømmer som de ønsker å unngå?

March for science minnet om at oljeboring i Nord er ikke løsningen på dagens miljøproblemer. Vi må vise våre internasjonale partnere at Norge kan blomstre med en grønn og fornybar satsning. Uten fossil kraft.

Både Stortinget og regjeringen trenger vitenskapelige råd som representerer forskermiljøene og ikke næringslivet. Men hvor er de vitenskapelige rådene?

Samtidig er regjeringen opptatt av at våre barns kunnskap skal kartlegges. Elevene pålegges nasjonale prøver.

Et forsøk ble gjort under Klimafestivalen §112 i januar med å snu på rollene. Elever utfordret de folkevalgte til å ta en klimaquiz. En slags nasjonal klimaprøve for politikerne.

Men det var en manglende vilje å svare blant de folkevalgte. Er de for feige?

Marit Simonsen er spaltist i Klassekampen og holdt en av appellene under March for science fordi Trump truer kunnskapen gjennom sin forakt for både journalistikken og vitenskapen.

Fellesnevner for journalisme og vitenskap er at begge sprer kunnskap. Men journalistikken har ofte skuffet.

Nyhetsredaksjonene er ikke synlig interessert i hvilket kunnskapsnivå de folkevalgte har.

Det var iallefall liten interesse å spore da ungdommene utfordret de folkevalgte til å ta klimaquizen i januar. Det er liten interesse for et arrangement Tekna Klima holder for å spre kunnskap om klima. En “klimafrokost” på onsdag.

Det virker som at det egentlig er liten entusiasme i mediene for kunnskap, selv om det finnes noen hederlige unntak.

Et vanlig problem har vært en varierende kvalitet på medieoppslag om klima og vitenskap.   

Journalistisk balanse betyr ikke at man skal fremstille sannheter og usannheter side om side som om de er to ulike alternativer. Det er ikke rom for “alternative fakta” og klimasurrealisme.

Skal man avkle falske profeter og åpenbare mistolkninger, må man ofte ha et naturvitenskaplig minimumsnivå.

Det holder ikke å si at de lærde strides.