UBALANSE: Mens Kina i fjor eksporterte varer til USA for 506 milliarder, solgte USA varer motsatt vei for «bare» 130 milliarder. Dette er det dystre bakteppet for president Trumps forsøk på å bringe balanse i regnskapet. Her er Donald Trump sammen med Kinas president Xi Jinping i Beijing i november. FOTO: ANDY WONG/NTB SCANPIX

Er Kina tilhenger av frihandel?

Når Kina langt på vei lykkes med å fremstå som en forsvarer av frihandel, skyldes det bare vår egen uvitenhet.

Det er et stort paradoks at USA fremstår som den største trusselen mot frihandel, mens Kina fremstiller seg som det motsatte, sa statsminister Erna Solberg i sin åpningstale til Høyre-landsmøtet i forrige uke.

Les: - Folk som selger til utlandet er urolige for arbeidsplassen sin nå, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Ja, det er et paradoks. Men virkeligheten er nok annerledes. USA har i flere tiår vært en sterk pådriver for frihandel, mens Kina fortsetter å beskytte sitt store hjemmemarked med alskens knep. Som Financial Times skrev på lederplass 3. januar: «Samtidig med at kinesisk økonomi har vokst, har proteksjonismen vært en hjørnestein i den kinesiske strategien.» Det er helt korrekt. Når Kina langt på vei lykkes med å fremstå som en forsvarer av frihandel, skyldes det bare vår egen uvitenhet.

Les mer: Handelskrig mellom og Kina og USA trappes opp

Til tross for sitt medlemskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO) har Kina i årevis lagt hindringer i veien for land som ønsker adgang til det kinesiske markedet. Klagemålene har vært mange, ikke bare fra USAs side, mens også fra EUs. Den tyske ambassadøren i Kina, Michael Clauss, rettet i forrige måned skarp kritikk mot Kinas handelspraksis. «Du kan spørre hvem som helst, japanere, amerikanere eller europeere, for alle mener det samme», sa han.

Claus minnet om at utenlandske selskaper som ønsker å etablere seg i Kina, må inngå et såkalt joint venture med en kinesisk partner. Som et ledd i samarbeidet må den utenlandske aktøren forplikte seg til å overføre sin teknologi til partneren. Begge kravene strider mot WTOs bestemmelser.

Les mer: Norge prøver å unngå Trump-toll

EU hadde i 2016 et handelsunderskudd med Kina på 175 milliarder euro. Det tilsvarer rundt sju millioner konteinere som kommer fullastet til Europa og vender tilbake uten last, anslår industrialliansen AEGIS Europe. Underskuddet har økt år for år siden 2001, da Kina ble medlem av WTO. Milan Nitzschke, som er talsperson for AEGIS Europe, peker på flere årsaksfaktorer. Mest påfallende er det at Kina mobiliserer statlig kapital til å utkonkurrere deler av europeisk industri. Strategisk dumping, tyveri av intellektuell eiendom og cyberhacking er også permanente trekk ved landets statsfinansierte strategi. Slik går arbeidsplasser tapt i Europa hver eneste dag, hevder han.

USAs handelsunderskudd med Kina var i fjor på svimlende 375 milliarder dollar. Mens Kina eksporterte varer til USA for 506 milliarder, solgte USA varer motsatt vei for «bare» 130 milliarder. Dette er det dystre bakteppet for president Trumps forsøk på å bringe balanse i regnskapet.

Les mer: USA kan abdisere som handelsleder

Amerikanske selskaper som opererer i Kina, forsøker å fremme sine interesser gjennom Det amerikanske handelskammeret i Beijing. Kammeret utgir hvert år en hvitbok om sitt arbeid. Fjorårets utgave var den mest nedslående noensinne. Vel 80 prosent av medlemsbedriftene sa at de følte seg mindre velkomne i Kina enn året før. Klagesangen lød som en reprise av den europeiske. «Kinesiske myndighetspersoner har en tendens til å si én ting og å gjøre det stikk motsatte», sukket en direktør.

Dette til tross har Kina klart å skape et bilde av seg selv som en tilhenger av frihandel. I sin tale til World Economic Forum i Davos i fjor uttalte president Xi Jinping: «Ethvert forsøk på å stanse strømmen kapital, varer og mennesker mellom økonomier er dømt til å mislykkes.» Men det er nettopp det Kina forsøker. Utenlandske selskaper som opererer i landet, må hele tida kjempe mot et utall barrierer. Noen er synlige, andre ikke.

Samtidig fortsetter Kina å stjele utenlandsk teknologi i stor skala. James Andrew Lewis, visepresidenten ved Senter for strategiske og internasjonale studier i Washington, skriver i en fersk oppdatering: «Kina forsøker å erverve seg amerikansk teknologi med alle midler, lovlige som ulovlige. Spionasje og tyveri er en del av dette, likeså de tvungne teknologioverføringene som er en forutsetning for å gjøre business i Kina.» Verdien av overføringene ble i fjor anslått til mellom 225 og 600 milliarder amerikanske dollar – i verste fall et beløp som kan være høyere enn underskuddet i samhandelen.

I en tid hvor president Trump kritiseres for alt han gjør, kan det være på sin plass å minne om at det i USA er tverrpolitisk enighet om at forholdet til Kina må bringes i balanse. Også i EU er tålmodigheten i ferd med å ta slutt. Spørsmålet er bare hvordan de vestlige land kan få de kinesiske lederne til å endre kurs.

Ekspert: Ingen tør samarbeide med Trump

Talløse handelspolitiske møter er blitt holdt siden Kina ble medlem av WTO for 17 år siden, dessverre med magert resultat. Trump innledet sin styretid med å invitere president Xi til USA, og skamroste ham for åpent kamera. Bildene fra de gemyttlige passiarene fløy over hele verden og tente nytt håp. Siden da har handelsunderskuddet steget til nye høyder, og millioner av berørte amerikanere murrer. En utålmodig Trump har svart med økonomiske straffetiltak. Kina svarer med sine – og dermed er runddansen i full gang.

Svakheten ved USAs strategi er lett å se. Mangelen på koordinering mellom USA og EU er også påfallende. Stilt overfor et Kina som ikke vil følge spillereglene, og som opptrer stadig mer arrogant, må Washington og Brussel finne hverandre og spille på samme lag. I dag er det altfor mange kokker på det samme kjøkkenet – til glede for lederne i Beijing, men til skade for de fleste andre.

Les flere utenriksnyheter i Dagsavisen Verden