Er det greit at du blir sett på?

Den som ikke har noe å skjule, trenger likevel å tenke seg litt om.

Synes du det er uproblematisk at myndighetene overvåker deg på nett, fordi du ikke har noe å skjule?

Overvåking er et brennbart tema med steile fronter, sist sett i debatten om digitalt grenseforsvar ny lov om etteretningstjenesten. Til tross for intens uenighet blant debattantene viser ny forskning at det hersker en overraskende enighet på noen få, men sentrale punkter. Begge sider reagerer spesielt sterkt på en vanlig påstand i Norge i dag: den som ikke har noe å skjule har ikke noe å frykte.

Den som ikke har noe å skjule bør nok allikevel tenke seg om et par ganger før de slår seg til ro med økt overvåking, skal vi tro de som jobber på feltet.

Vi har intervjuet personer som deltar foran og bak kulissene i overvåkingsdebatten, fra praktikere i politiet til samfunnsdebattanter, teknologer og politikere. Nesten alle sier at de er uenige i påstanden om at den som ikke har noe å skjule heller ikke trenger å frykte myndighetenes overvåking. De sier at joda, i dagens Norge trenger nok de færreste bekymre seg. Men det ligger viktigere ting i dette utsagnet, som retten til å kunne lukke gardiner og dører og gjøre sine helt lovlige ting i fred. Dessuten peker mange på frykten for at økt overvåking vil føre til at folk som tilhører spesielle grupper – religiøse, politiske eller etniske minoriteter – kan føle seg utsatt. De kan komme til å kvie seg for å for å ytre seg eller søke etter informasjon på nett som kan oppfattes som mistenkelig av myndighetene, i frykt for at noen kan bruke det mot dem senere.

Argumentet om at den som ikke har noe å skjule, heller ikke har noe å frykte, karakteriseres som naivt og uttrykk for at man har skulket historietimene på skolen. Allikevel påpekte mange at de stadig hører dette argumentet, at de har en venn eller bekjent som gjerne sier det. Hvordan kan det ha seg at et argument som får samlet motstand av ekspertene uavhengig av om de er for eller imot mer overvåking, samtidig beskrives som en vanlig oppfatning i befolkningen?

Nordmenn flest har stor tillit til myndighetene. Vi ligger på tillitstoppen sammenlignet med nesten alle andre land – både når det gjelder tillit til våre myndigheter og til hverandre. Det er nesten en floskel, men underbygges år etter år, av blant annet politiets innbyggerundersøkelse. Det eneste punktet hvor det har skortet litt på tilliten de siste årene er på området digitalt politiarbeid. Men det skyldes ikke at innbyggerne tror at politiet misbruker opplysninger fra det digitale rom eller overvåker lovlydige borgere. Det er fordi litt flere er bekymret for at politiet ikke er flinke nok til å beskytte oss i det digitale rom. Politiets tilstedeværelse på nett blir ikke sett på som en trussel, tvert imot.

Innenfor jus og samfunnsvitenskap blir myndighetenes overvåkigsvirksomhet fulgt med argusøyne. Frykten er at en overivrig stat skal ta seg til rette overfor sine borgere og bli for nærgående. Både menneskerettighetskonvensjoner og personvernlovgivning er utviklet med utgangspunkt i at innbyggerne må beskyttes mot myndighetene. I dagens mediebilde og politiske debatt blir saken stadig oftere snudd på hodet: Nye overvåkingstiltak blir presentert som en beskyttelse mot terror og kriminalitet. Nordmenn skal beskyttes av myndighetene mot kriminelle og terrorister ved hjelp av overvåkingstiltak som tidligere ble sett på som en trussel fra myndighetene mot borgerne.

Tilliten majoriteten av nordmenn har til myndighetene henger sammen med at vi er vant til at myndighetene i liten grad går over grensen. Vi stoler på at myndighetene lar folk flest være i fred, og at myndighetenes handlingsrom er strengt regulert. Er det denne tilliten som gjør at nye overvåkingstiltak møtes med et skuldertrekk og argumentet om at den som ikke har noe å skjule heller ikke har noe å frykte? Hvor langt kan myndighetenes overvåkingsvirksomhet gå før grunnlaget for tilliten blir svekket?

Forskningen vi har gjort gir oss ikke grunnlag for å spå om fremtiden, men den viser tydelig at spørsmålet om den som ikke har noe å skjule virkelig ikke har noe å frykte opptar både de som vil ha mer og de som vil ha mindre overvåkning. Det gjør det kanskje verdt å tenke litt ekstra på for resten av befolkningen også. Du trenger ikke ha noe å skjule for å være opptatt av konsekvensene av økt overvåking. Det holder i massevis å ha fulgt med i historietimen.