Debatt

Er det en slik by vi ønsker å etterlate?

KOMMUNEPLANEN: Bygge enda høyere – og til slutt bygge i Marka, i Maridalen og i Sørkedalen...

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Bystyret vil legge til rette for at det kan bygges 120.000 nye boliger innen 2030, slik at alle som ønsker å bo i Oslo, får en bolig.

Det var nesten ingen offentlig debatt om kommuneplanen før den ble vedtatt i 2015. Boligprisene hadde økt sterkt, og det var en allmenn oppfatning at det var mangel på boliger. Mange politikere pekte med stolthet på at Oslo var den raskest voksende byen i Europa. Kommuneplanen bygger på omfattende undersøkelser og analyser.

Men det var én utredning som ikke var foretatt, nemlig konsekvensene for den del av byens innbyggere som blir direkte berørt av forslagene om utbygging rundt kollektivknutepunkt og prioriterte stasjonsnære områder. Disse konsekvensene ble kjent da artikkelen «Et plansjokk for Nedre Grefsen» kom på trykk i mars 2016 i Talefoten, menighetsbladet på Grefsen. Artikkelen fortalte at vedtakene om knutepunkter i kommuneplanen ville føre til en sanering av ca. 260 boliger på Nedre Grefsen.

Der hadde bystyret vedtatt en utnyttelsesgrad på 125 %, like høy som i de tettest bebygde områdene nær Majorstua. Ingen hadde oppdaget dette under behandlingen av kommuneplanen i bydelsutvalget. De få medlemmene av byrådet og bystyret som hadde forstått konsekvensene av vedtakene om kollektivknutepunkt, unnlot å informere innbyggerne på Grefsen og andre knutepunktområder.

Artikkelen i Talefoten førte til en proteststorm med avisinnlegg og folkemøter. I desember 2016 vedtok bystyret en planstrategi og program for revisjon av kommuneplanen. Alle forslag i planen av 2015 ble videreført.

Dessuten ble det foreslått at virkeområdet for en stasjon med status som prioritert stasjonsnært område vil være innenfor en radius på inntil 500 meters gangavstand. De fleste boliger i småhusområdet rundt Oppsal og Ulsrud T-banestasjoner ligger innenfor den nye 500 metersonen. Her gjelder i dag «småhusplanen», der samlet utbyggingsareal skal begrenses til 24 % av tomtearealet.

Utbyggere som kjøper opp villaer og rekkehus for å rive dem og bygge blokker, kan regne med å få godkjenning i bystyret hvis forslaget om 500 metersone blir vedtatt. Det kan føre til at kanskje en tredjedel av småhusområdene i Oslo blir revet de kommende 20 årene.

Forslaget bekrefter at eiendomsutviklere i Oslo stort sett har fått «fritt fram» av bystyret. I bydel Østensjø har man sett en rekke eksempler på at de prøver å utnytte de gode mulighetene dette gir for høy fortjeneste. På Oppsal gård går man inn for å bygge høyblokker kloss inntil rekkehusene som er naboer. På Ulsrud vil en utbygger reise en 9-etasjers høyblokk i et småhusområde. På Eterfabrikken vil en utbygger reise høyblokker tett inntil naturvernområdet ved Østensjøvannet.

Ved Oppsal senter kjøpte OBOS en forretningsgård med 2 mål tomt for 42 mill. kroner i småhusområdet. Det er neppe en lønnsom investering, men det blir den hvis OBOS får tillatelse til å reise en 8–9 etasjers høyblokk.

Ca. 20 eiere av hus i området i nærheten fikk tilbud av en annen eiendomsutvikler om å selge til en god pris. Rundt knutepunkter og i stasjonsnære områder i hele Oslo har de som bor der opplevd det samme som i Østensjø. Dette førte til at det ble opprettet et stort antall lokale aksjonsgrupper over hele byen, bl.a. utvalget «Et Bedre Oppsal» og «Oppsalaksjonen».

En rekke aksjonsgrupper arrangerte et folkemøte med 500 deltakere om byutvikling på Marienlyst skole 30. august, rett før valget. Der møtte byråden for byutvikling og politikere fra alle partier og måtte svare på sterk kritikk. Det er grunn til å anta at møtet bidro til at bystyret i et møte 6. september vedtok å sette vedtakene om utbygging rundt knutepunkt og flere stasjonsnære områder på vent. Det ble vedtatt at det skulle utarbeides områdereguleringsplaner for bl.a. Oppsal.

Områderegulering betyr at det utarbeides en helhetlig plan slik at man unngår den stykkevise utbyggingen som man ellers ville ha fått.

Det er bare ved å redusere på kravene til boligstandard og bokvalitet at det kan bygges nok boliger for å møte den forventede befolkningsveksten i kommuneplanen. Det er også tvilsomt om det er mulig å opprettholde omfang og kvalitet på kommunale tjenester med en slik vekst.

Tenkepausen som byrådet og bystyret har gitt seg selv bør brukes til å vurdere andre alternativer enn en byutvikling basert på en løpende tilpasning til befolkningsveksten i Oslo.

Det er mulig å legge grunnlag for en bærekraftig befolkningsutvikling i vår by. Oslo kan selvsagt ikke makte det alene. I et regionalt samarbeid er det mulig ved utbygging av områder med attraktive boliger og arbeidsplasser utenfor hovedstaden. Det investeres titalls milliarder av kroner i et moderne vei- og jernbanenett i Østlandsområdet. Hvorfor bygge høyt og tett med dårligere standard og bokvalitet, hvorfor rasere småhusområder, når nye samferdselsløsninger gjør det mulig å bygge boliger med høy kvalitet utenfor Oslos grenser?

Hva må bystyrene i framtiden være villige til dersom det skal skaffes plass til boligene som må bygges etter 2030 og etter 2040? Da er det bare en løsning – bygge i Marka, bygge i Maridalen, bygge i Sørkedalen – og selvfølgelig, bygge enda høyere og tettere. Er det en slik by vi vil ønske å etterlate til dem som kommer til å bo i Oslo i 2040–2050?

Denne teksten sto på trykk i Sothøna nr. 54, medlemsbladet til Østensjøvannets venner. Dagsavisen trykker en forkortet versjon.

Mer fra: Debatt