Flere hundre mennesker løper inn når dørene åpner kl 06.00 under "Black Friday"-salget.

Er det billig nå?

Gjorde du et godt kjøp på «Black Friday»?

Sto du i kø fra fire om morgenen på et kjøpesenter eller handla du på internett? Eller protesterte du mot kjøpefesten ved å la være å bruke penger den dagen? Gikk du tur i skogen i stedet?

«Å gjøre et kupp» utløser gode følelser i oss mennesker. Jeg ser ikke bort fra at det er programmert inn i hjernebarken vår at vi skal føle oss vel når vi opplever å få mye for lite. Den kanskje enkleste måten å få til det på er å kjøpe noe som nylig kostet mer. Plakater med «halv pris» spiller på den effekten.

Selgerne veit jo dette. Hvis du kunne kjøpt den jakka til samme pris som du gjorde, men uten at prisen var nedsatt – den hadde vært like billig hele tida – hadde mange av dem som handlet på «Black Friday» droppet å kjøpe jakka. Ikke bare der og da, men droppet jakkekjøpet i sin helhet. Markedsføringen av «Black Friday» dreier seg i liten grad om selve varen eller for den sakens skyld om prisen. Den dreier seg om den påståtte endringen av prisen. Hvor mye mindre det koster i dag enn i går. Det er nedsettelsen som er kjøpsutløsende, ikke den nye prisen i seg selv. For svært mange.

For hva er en pris? Den summen en kjøper og selger er villige til å bytte en vare eller tjeneste for? Men hvorfor endrer priser seg hele tida, da? Og hvorfor er prisene forskjellige i ulike butikker og i går og i dag?

Vi er mange. Våre individuelle preferanser endrer seg hele tida. Vi opplever å få bedre råd eller dårligere råd, vi blir mer eller mindre optimistiske for framtida, vi oppdager nye matretter eller nye feriemål og får lyst til å bruke mer penger på dem og (dermed) mindre på andre ting. Vi påvirkes av reklame. Millioner av sånne endringer skjer hele tida. Da endres også den teoretisk riktige prisen for en vare.

Samtidig er det kjøpmennenes vanskelige jobb å forsøke å forstå hva som til enhver tid er den mest lønnsomme kombinasjonen av høyest mulig pris per vare og høyest antall varer de kan selge oss. I fysiske butikker må de i tillegg selge til samme pris til alle kunder som er der samtidig. (Det lurer de seg unna på nettet, mer om det en annen gang). For en kjøpmann er det i grunnen helt likegyldig om hun tjener 3000 kroner netto på å selge én vaskemaskin dyrt eller like mye på å selge to vaskemaskiner billig. Det er pengene hun lever av, ikke antall maskiner solgt. Noen klarer å øke inntjeningen ved å sette prisene opp og volumet ned, andre ved å sette prisene ned og dra volumet opp.

Deres problem er selvsagt at smarte forbrukere også legger strategier. Hvis du kan kjøpe vaskemaskinen din av en som satser på volum, men selv ha en strategi om å ha den lenge og bytte sjelden, kan du lure systemet, så å si. Folk med dårlig råd er eksperter på dette og står i samme kø som oss som er på kuppjakt.

Men kan du i det hele tatt slå markedsførerne? Jada, i teorien er det ikke så vanskelig. Kjøp bare det du trenger. Sjekk prisen flere steder før du slår til. Unngå reklame og ikke tenk at noe er billig bare fordi prisen er satt ned. Sparer du 50 % på å kjøpe til halv pris, sparer du fortsatt dobbelt så mye på å gå forbi. Veldig kjedelig, med andre ord. Men ganske enkelt, og mye mer lønnsomt enn å bruke en dag i butikken på jakt etter billige varer du ikke visste at du ønsket deg.