Alle stortingspartiene godkjente krigen etter at den var i gang. De sa alle sammen at de gikk til krig for å redde menneskeliv. Ett år etterpå er det grunn til å spørre om de er fornøyde med det de har oppnådd.
Solhjell: Det er å beskytte sivile som er hovudmandatet
29. mars 2011 sa Bård Vegar Solhjell på vegne av SV at partiet stilte seg bak vedtaket om å gå til krig i Libya. Han sa:
Så må vi slå ring om mandatet. Det betyr først at det er å beskytte sivile som er hovudmandatet, men òg at formuleringa om ei politisk løysing må brukast med klokskap. Verda kan bidra til ei politisk løysing i Libya, men det er, som statsministeren sa, libyarane sjølve som har ansvaret for den vidare utviklinga i Libya.
Så må den norske innsatsen kontinuerleg vurderast ut frå om FN-resolusjonens målsetjingar vert oppnådde. Eg har tillit til at regjeringa kontinuerleg deltek i dei internasjonale vurderingane av balansen mellom bruk av makt for å beskytte sivile, som no er nødvendig, og ønsket om ei våpenkvile og ein politisk prosess for å sikre framtida for landet. (Mine uthevinger, PS)
Dermed er det god grunn til å spørre deg, Bård Vegar Solhjell, om du er fornøyd med hvordan denne krigen tok vare på de sivile. Du lovte oss en kontinuerlig vurdering av om målene ble nådd. Hva har du kommet til?