EØS-AVTALEN KNUSER FELLESSKAPET?

Sosialdemokratiet er bygd på ideologien om «frihet, likhet og fellesskap».

Ideologien som har gitt oss et demokrati, hvor arbeiderklassen har fått tale-, forslags- og stemmerett, og innflytelse i samfunnsdebatten. Disse forbedringene, etter mange års kamp, har klart å stoppe høyrekreftenes urettferdige og undertrykkende politikk ovenfor arbeidstakere og trygdede.

 

EØS-avtalen bygger ikke på et prinsipp om «felleskap» – men på et «marked», som handler om å bryte ned fellesskapet og tryggheten hos folk.

Et marked innebærer at den som kan selge en vare billigst/ utfører jobben billigst – «vinner» oppdraget. På den måten «tvinges» arbeidstakere og arbeidslivet inn i en konkurranse og kamp, hvor «billigste pris eller anbud» vinner frem.

 

Dette er høyresidens arbeidslivspolitikk, hvor arbeidstakere underbyr hverandre på lønn for å få seg en jobb. Det gjør at arbeidstakere og virksomheter selv er blitt mestere til å fremme et urettferdig og undertrykkende arbeidsliv, og dermed det økonomiske grunnlaget for å finansiere velferdsstaten.

 

EØS-loven styres av EUs fire friheter (fri flyt av varer, tjenester, kapital, og arbeidskraft). Det har lagt grunnlaget for økt økonomi- og arbeidslivs-kriminalitet. Og med en sterk konkurranse av gjestearbeidere ofte går på enda lavere lønninger. I følge oversikt i nasjonalbudsjettet, går 3 av 5 jobber i dag til gjestearbeidere.

 

Den frie etableringsretten gjør det mulig for EU- og EØS-borgere å etablere seg hvor de vil i EU-/ EØS-området, i jakten på privat makt og kapital. Disse frihetene er markedsliberalismens grunnsteiner for å etablere et «fritt» marked og markedsstyring. Og dermed en sterk fremvekst av økonomi- og arbeidslivs-kriminalitet. Det farligste er at politiske myndigheter ikke stiller opp for å begrense dette sterkt ødeleggende «markedet».

 

For å forsterke «markedsmekanismene økes bruken av arbeidsinnvandrere, bemanningsbyråer og kriminelle nettverk, som underbyr norske arbeidstakere. Hvilken betydning har det fått?

En Fafo-rapport (2016), viser at lønningene har stått stille siden 2008 – for arbeidstakere i ikke-akademiske yrker. Det betyr at disse arbeidstakerne ikke får ta del i reallønnsveksten ellers i samfunnet.

 

Fravær av sosial boligbygging, gjør stadig flere til gjeldsslaver og økonomisk tapere, mens lederlønninger, utbytter og formuer - til noen få -øker i rekordfart. Storkapitalen får aldri nok. Lukten av penger og makt stopper aldri hos de som kontrollerer markedene.

 

 

I år 25 år siden EØS-avtalen tok til å gjelde. Den har skapt markant økte forskjeller i befolkningen (spesielt formuer), tap av arbeidstakerrettigheter, økt fattigdom og et svekket felleskap. Er dette noe å feire for arbeidstakere og trygdede?

 

Tiden er med andre ord overmoden for å si farvel til EØS-avtalen.