Norge trenger en handelsavtale med EU. Men EØS-avtalen er mye mer enn en handelsavtale. Vi i FO er særlig opptatt av at EØS-avtalen blir brukt som et redskap for privatisering av velferd.
I 2014 vedtok EU nye direktiver om offentlige anbud. Da ble helse- og sosialtjenester inkludert i de tjenester som styres av direktivet. Som en følge av EØS-avtalen skal norsk lov tilpasses disse direktivene. Den norske regjeringen har benyttet denne sjansen til å åpne velferdstjenestene ytterligere for privatisering. De som nå særlig står utsatt til, er de ideelle aktørene i velferdsstaten; organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen. De skal nå tvinges til å konkurrere på samme vilkår som de kommersielle aktørene.
Vi har en hundreårig historie med en velferdsstat hvor det offentlige står for ryggraden i tjenestene, mens frivillige organisasjoner fungerer som et supplement. Samspillet har bidratt til god tjenesteutvikling. Profitt og forretningshemmeligheter har ikke fått styre. Nå bruker regjeringen EØS-avtalen til å undergrave denne modellen. Avgjørelser i EU-domstolen trumfer norske historiske tradisjoner. Politikk blir omgjort til juss. EØS-avtalen brukes som et redskap for privatisering.
Vi mener det er noe grunnleggende udemokratisk når EU-direktiver og EØS-avtale blir brukt på denne måten. Hvorfor skal vi da støtte opp om en avtale av denne typen?
FOs medlemmer jobber i tjenestene for de mest utsatte; i barnevernet, i Nav, i tjenestene til mennesker med utviklingshemming, i rusomsorgen, i psykiatrien. Forsvaret av velferdsstaten står høyt på dagsorden for oss. Derfor vil vi si opp hele EØS-avtalen. Oppsigelsestiden er ett år. Det året kan vi bruke på å forhandle fram en reell frihandelsavtale med EU som er i overenstemmelse med nasjonale tradisjoner, tariffavtaler og ILO-konvensjoner.