Ensom vei tilbake

Å løslates fra soning uten nettverk er som å hoppe ut av et fly med hull i fallskjermen.

«Kristoffer» (38) soner sin andre dom for svindel og står uten et nettverk rundt seg idet han skal løslates. Regjeringen har lovet en ny Stortingsmeldig om Kriminal-omsorgen. Frelsesarmeen mener den må ha som mål å styrke nettverksarbeidet rundt innsatte.

– Nå vet alle at alt var fake… hytta, bilen og ferieturene. Det er veldig flaut!

Les også: Statuens janusansikt

Forrige gang han sonet en dom klarte han å holde det skjult for omgivelsene. Denne gangen ble det offentlig kjent, og «Kristoffer» tørr ikke ta kontakt med de gamle kompisene sine. I tillegg har han begrenset kontakt med sin mor.

Under soning har «Kristoffer» fått hjelp med å håndtere gjeld, han har fått en praksisplass gjennom Nav og har inngått leieavtale på en liten hybel. Som rusfri, med ok økonomi, bolig og jobb er han sammenlignet med mange andre innsatte, meget godt stilt ved løslatelse. Eller i hvert fall tilsynelatende.

«Kristoffer» er ikke gjenforent med nettverk og har ikke etablert nye gode relasjoner, noe Frelsesarmeen gjentatte ganger har sett at utgjør en betydelig risiko for tilbakefall hos løslatte. Dette mener vi er en mangel i det rehabiliteringstilbudet som eksisterer i dag.

Les også: Tut og kjør

På soningsinstitusjonen vår, Elevator, snakker vi med innsatte som tidligere har vært domfelt om hvordan det var sist de ble løslatt. Hva gikk bra og hva kunne vært annerledes for at det ikke skulle endt med en ny soning?

Da hører vi historier om ensomhet, samlivsbrudd, om å ikke passe inn eller finne et miljø de trives i.

Noen forteller at «det gikk bra lenge… helt til forholdet med dama røyk, da ga jeg faen!», eller «jeg kan ikke bo hos mora mi mer… hu bare maser og maser. Til slutt bare stikker jeg og da ryker jeg garantert på en smell».

Som sitatene viser knytter ofte innsatte selv årsaken til tilbakefall til utfordringer med relasjoner og nettverk. Historiene er varierte, men omfanget forteller oss at vi må gjøre mer.

Mange steder finnes det gode tilbud om fadderordninger for tidligere innsatte eller aktivitetstilbud for å bli kjent med andre i samme situasjon, det er en viktig del av nettverksarbeidet. Men vi etterlyser at det satses på tilbud som arbeider med innsattes eksisterende nettverk.

Tilbud som bistår innsatte i prosessen med å gjenoppta kontakt med positive relasjoner, styrke og utvikle relasjoner til potensielle ressurspersoner eller forbedre kommunikasjonen mellom innsatte og pårørende.

Les også: Vi treng å snakke om Tyskland

Her ligger det et potensial. Et nettverk er viktig for livskvalitet, opplevelse av mening og identitet. Når dette mangler er det som å hoppe ut av et fly med hull i fallskjermen: sjansen er stor for kræsjlanding.

For hvert år en innsatt tilbringer i fengsel koster det Kriminalomsorgen ca. én million kroner (Vista Analyse AS Nr. 2014/38). I tillegg kommer utgifter til politietterforskning, helsetjenester, domstolene, Nav, og så videre. Av de ca. 12.000 som ble løslatt i 2014 ble det anslått at omtrent halvparten ville sone en ny dom innen 2019.

Tilbakefall til kriminalitet koster samfunnet mye. Det er betydelig rimeligere å forebygge tilbakefall til kriminalitet – både økonomisk og medmenneskelig – enn å betale for en ny runde med dom og soning.

«Det ble liksom etter hvert forventet at jeg skulle spandere… og jeg likte det jo, jeg var ikke lenger han stille, rare fyren, men fikk litt status.» «Kristoffer» opplevde et press på å være den som hadde penger, og selv om inntektene ikke strakk til var det blitt en identitet. Han hadde lenge følt seg underlegen andre og pengene hadde gitt ham litt tro på seg selv.

Ved løslatelse er selvtilliten lav, mens gjelda er høy.

Les også: Vi trenger radikale endringer, ikke arroganse

Veien ut av fengsel må også handle om å manøvrere seg inn igjen i samfunnet, i grupper og fellesskap. Det er vanskelig. Frelsesarmeen vil at «Kristoffer» skal få mer støtte og hjelp i prosessen med å gjenopprette relasjonen til kompisene og sin mor og gjøre ham bedre rustet til å etablere nye, trygge relasjoner.

Vi mener det er behov for tilbud der innsatte og pårørende kan få hjelp med kommunikasjon, slik at relasjoner som har blitt kjølige og skjøre under soning kan gjenoppstå, styrkes og bli en ressurs. Det vil forhindre ensomhet og tilbakefall.

Det må gjøres mer for at innsatte integreres inn igjen i samfunnet vårt og finner sin plass.

Regjeringen har lovet en ny stortingsmelding om Kriminalomsorgen innen 2021, vi håper den vil handle om rehabiliteringsarbeid. Vår melding til politikere og justisministeren er at relasjonsutfordringer og arbeid med eksisterende nettverk må få en større plass i rehabiliteringen. Hullet i fallskjermen må tettes så «Kristoffer» ikke blir ensom og utsatt, men blir en del av et trygt og positivt fellesskap.