Debatt

Enkeltmannskretser: for slikt i 2017?

Egil Bakke har i et bidrag i antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender? tatt til orde for at enkeltmannskretser er bedre egnet til å la velgerne bli kvitt politikere og politikk de ikke liker.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Som redaktør har jeg fått tilbakemelding om at det er helt utrolig at noen kan ta til orde for å innføre et system med enkeltmannskretser i Norge. Hvis dette er utrolig, er det spennende å se hvilke karakteristikker som brukes om andre oppfatninger i antologien, for den om enkeltmannskretser er forholdsvis moderat.

Tilsynelatende har jeg også fått vite at (den eneste?) grunnen til at enkeltmannskretser fortsatt eksisterer i USA og for det britiske parlamentet, er at de to store partiene motsetter seg endringer fordi det eksisterende systemet tjener dem. Det går altså ikke an å mene at systemet har sine prinsipielle fordeler?

Nå skal det sies at vi ikke burde tillegge spørsmålet om enkeltmannskretser eller forholdstallsvalg i listekretser altfor stor betydning. Problemer med innblanding i andres saker, både i innenrikspolitikk og utenrikspolitikk, har man i begge systemer.

La oss se på noen fordeler og ulemper med enkeltmannskretser.

Noen fordeler er:

  • du vet hvem som representerer akkurat deg; ingen representant kan skyve ansvaret for din representasjon over til en annen representant i valgdistriktet
  • større sannsynlighet for klare regjeringsalternativer med klart ansvar for politikken som føres
  • lettere å få gjennomslag for politikk (diskutabelt om er en fordel; se under ulemper)
  • mindre særinteresser får ikke like lett en maktposisjon som gir dem mulighet til å presse igjennom politikk som et flertall ikke støtter
  • det kan ofte være enklere for en alternativ stemme å vinne nominasjonen som den ene i en liten krets enn å få såkalt sikker plass på en liste i et helt listedistrikt

Noen ulemper er:

  • de store partiene kan ofte lettere få igjennom grunnlovsforslag som de er enige om
  • alternative stemmer når ikke så lett frem i form av alternative partier (men de som blir valgt inn, er ofte innenfor en trang meningskorridor uansett)
  • det kan bli lettere å styre (og dermed som oftest verre for friheten)
  • uforholdsmessighet mellom representasjon i den valgte forsamling og stemmetallene blant folket (hvilken betydning dette har, er høyst diskutabel)

Enkeltmannskretser er i høyeste grad noe vi burde vurdere og diskutere.

J.K. Baltzersen er redaktør av Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Mer fra: Debatt