I Tunisia og Egypt ble presidentene tvunget til å gå av og dette ga håp til pro-demokratiske styrker i Syria. Allikevel så ble ikke kampen i Syria noen suksesshistorie for de som ønsket et regimeskifte. Presidenten Bashar al-Assad satt hardt mot hardt og landet ble kastet ut i en borgerkrig som nå er inne i sitt åttende år.
Borgerkrigen i Syria ser ut til å gå inn i en av de siste fasene når regjeringsstyrkene i lag med Russland nå inntar Idlib-provinsen som er styrt av opprørere. Det som gjør dette til en svært prekær situasjon er at det befinner seg oppimot en million sivile i dette området. I tillegg er Idlib-provinsen et såkalt «hard to reach» område som gjør det vanskelig for humanitære organisasjoner å bidra.
Syria har blitt en slagmark for stormaktene. Opprørsgruppene er støttet av land som Qatar, Tyrkia, Saudi Arabia og USA, mens Russland og Iran er land som er vennlige mot Assad-regimet. Alle disse landene er enige om at det trengs en politisk løsning på konflikten men ellers er det stille rundt forhandlingsbordet.
AUF mener at alle militære aksjoner skal ha et FN-vedtak bak seg. Alle tiltak som iverksettes må være langsiktige og ha omfattende dialog og strukturelle endringer som hovedfokus. Stormaktene alene kan aldri opptre på vegne av hele verdenssamfunnet.
For å sitere nylig avdøde Kofi Annan som tidligere var generalsekretær i FN, «Vi har midler og kapasitet til å håndtere våre problemer, hvis vi bare klarer å finne den politiske viljen».
Det viktigste for den syriske befolkningen nå er fred. Etter åtte år med krig og sanksjoner har landet lidd store humanitære tap men også økonomisk. Landene som er involvert i konflikten må sette seg ned ved forhandlingsbordet og sørge for at vi får en slutt på den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig.