Energivegring – ingen løsning

Det er riktig av ungdommen å kreve politisk handling. Verre blir det når voksne begynner å være kategoriske om konkrete tiltak uten å komme med løsninger.

Det er ingen tvil om at klimaendringen er over oss. Derfor er det viktig og riktig av ungdommen å kreve politisk handling. Verre blir det når voksne begynner å være kategoriske om konkrete tiltak uten å komme med løsninger, slik professor emeritus H.M. Seip og G. Kvåle gjør i Dagsavisen 11.6.

De vil at Norge slutter å lete etter fossile energikilder og reduserer produksjonen man allerede har. På sikt er dette en selvfølge. Hvor fort det skjer, kan bli skjebnesvangert for vår oppgave: å begrense den menneskeskapte klimaendringen til et minimum. Underskudd på energi er den sikreste veien til mer forurensende energiproduksjon.

Mengden energi menneskeheten forbruker er enorm. Omtrent to tredjedeler kommer fra fossile kilder.

En del av de andre kildene er heller ikke uproblematiske. Fornybare kilder bidrar minimalt i forhold. Å erstatte den fossile mengden med fornybar energi lar seg ikke gjøre på et par tiår. Å bruke fossile kilder, men begrense eller fjerne utslippene blir et nødvendig mellomsteg. Nye kullkraftverk med CO2-fangst har allerede vært i drift i flere år.

Ved å produsere hydrogen fra naturgass blir CO2-utslippet forsvinnende lite. Kombinert med CO2-lagring kan dette være den mest potente og realistiske løsningen for Norge. Samtidig kan dette bidra til å legge om kraftproduksjonen i de land i Europa som vi i dag leverer gass til. Det vil også sikre en økonomisk framtid for landet. Det siste blir lett oversett når klimatruslene males som svartest på veggen.

Også i klimadebatten må vi slutte å skjerpe frontene og dyrke fiendebilder. Vi må lytte og snakke med de som ikke er med oss og finne en farbar vei sammen. Vi bør for eksempel heller ta Statoils navneskifte til Equinor på alvor og presse dem til satsing på hydrogenproduksjon og CO2-håndtering.

Det viktigste steget mot et klimanøytralt samfunn er å få dagens energileverandører med på laget. For å få det til må den ekstremt rike staten Norge være villig til å påta seg økonomisk risiko ved å stimulere til nye teknologiske løsninger.

Det var denne mekanismen som gjorde Norge så vellykket som oljenasjon. Arbeiderpartiets utsagn om at olje- og gassnæringen skal utvikles, ikke avvikles er derfor et klokt og framtidsrettet standpunkt. Det må imidlertid konkretiseres til politiske vedtak og økonomiske stimuli for å styre næringen i riktig og grønn retning.

Å få venstresiden samlet om dette, er sannsynligvis den mest farbare veien vi kan håpe på. Dessverre må vi fastslå at venstresiden lykkes i å fragmentere seg selv mer og mer, og kappes om de samme velgerne seg imellom. Ett av fragmentene vil faktisk ikke lenger tilhøre venstresiden. Det bekymrer. Valget ligger hos oss, velgere.