Debatt

En verden i CAPS LOCK

Forventningene til ledelsen for verdens mektigste nasjon, er noen helt andre enn nattlige twitter-meldinger skrevet med CAPS LOCK.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi har igjen våknet til nyheter fra Washington DC og Det hvite hus. Denne gangen har president Donald Trump tvitret dødstrusler mot Iran, i store bokstaver. I krigstyper, om du vil: «ALDRI, ALDRI TRUE USA IGJEN ELLERS VIL DU LIDE KONSEKVENSER FÅ I HISTORIEN NOEN GANG HAR LIDD. VI ER IKKE LENGER ET LAND SOM VIL TOLERERE DINE VANVITTIGE ORD OM VOLD & DØD. VÆR FORSIKTIG!»

Regimet i Teheran er absolutt med på dansen, og Trumps administrasjon i USA skal ikke ha all skyld for ordkrigen. Men forventningene til ledelsen for verdens mektigste nasjon, er noen helt andre enn nattlige twitter-meldinger skrevet med CAPS LOCK. Form og stil er foruroligende.

Verre er selvsagt supermaktens åpenbare vilje til å provosere Iran og «pick a fight», som amerikanerne sier. Krigsretorikken til Trump og hans ferske utenriksminister Mike Pompeo vil på ett eller annet tidspunkt forplikte. Konteksten ordene nå faller i, er også skapt av USA, som i mai trakk seg fra atomavtalen med Iran. I kjølvannet av dette bruddet har USA begynt å gjeninnføre sanksjoner mot Iran, til USAs partneres fortvilelse. Avtalen ga effektiv kontroll med Irans kjernefysiske kapasitet og har vært vellykket. Sanksjonene øker selvsagt også Irans frustrasjon, som igjen fører til truende ordbruk.

Pompeo gikk i helgen offentlig ut og fortalte om at amerikanske myndigheter skal lansere en kanal på farsi, som skal sende innhold døgnet rundt på TV, radio og i sosiale medier. Målet er å påvirke iranere over hele verden. Målet er åpenbart å legge press på prestestyret. Men et isolert regime i Teheran med et gryende opprør under seg, er en farlig uforutsigbar størrelse.

Vi støtter selvsagt et regimeskifte i Iran. Vi unner alle et liv i frihet. Men vestens innblanding i interne forhold i Nord-Afrika og Midtøsten, har de siste 17 årene gitt en katastrofal dominoeffekt. Syria er knust, og hele regionen er destabilisert med enorme menneskelige kostnader. Den fingerspissfølelsen og forsiktighet som målet om et annet Iran krever, er egenskaper vi er overbevist om at dagens ledelse i USA ikke besitter. Det eskalerende dårlige forholdet mellom Iran og USA er svært urovekkende.

Mer fra: Debatt