Debatt

En uutnyttet mulighet

Y-BLOKKA: Altfor ofte tas avgjørelser om å rive uten kvalifisert testing av alternativer.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Ida Winge Andersen, arkitekt, daglig leder i Rebuilding AS

Hva har Y-blokka, Galleri Oslo og Fjernsynshuset på Marienlyst til felles? De er tre store bygg som kan transformeres og bli gjenbrukt, med miljøgevinst. Men de skal altså rives. I alle fall hvis eierne får viljen sin.

Tidligere i år var jeg med i en debatt om Gunerius-blokka. Og det var i løpet av denne kvelden jeg forsto noe helt essensielt: Mange har ikke tenkt på at det å rive et bygg har konsekvenser for miljøet! Som arkitekt har jeg tatt det for gitt at det er noe alle vet og forstår. Men der har jeg vært naiv. Den tiden er over.

Et bygg representerer nemlig utallige verdier, og det er som regel By- og Riksantikvaren som går foran og kjemper for de ulike byggenes fremtid. Uten dem, hadde Oslo sett helt annerledes ut. Men hva med alle byggene som ikke omfattes av vern og havner utenfor antikvarenes gule liste? Er ikke disse noe verdt?

Selv bygg uten store kulturhistoriske, arkitektoniske eller funksjonelle verdier, er viktige for miljøet vårt. De består av rom, komponenter eller materialer som kan ha verdi, og de kan få nye uventede verdier gjennom transformasjon. Det er ofte lite sentimentalitet knyttet til disse byggene, noe som igjen kan gi større handlingsrom til å tenke nytt og gi nye muligheter for kreativitet og innovasjon.

En smart oppgradering

Ved å transformere et bygg, lar vi byggene få leve videre, men i en oppdatert versjon, utvidet, bygd om, klar for ny bruk og kanskje også en ny rolle i bybildet. En god arkitekt kan forvandle et bygg fra å være gammelt og utdatert til å fremstå nytt og velfungerende.

Som arkitekter går vi inn og ser på den eksisterende bygningsmassen og hvordan vi kan endre den. Vi ser på hva vi skal ta vare på og hva som kan videreutvikles. Hva som har verdi og hvordan vi kan benytte oss av disse videre i prosessen. Vi ser på byggets historie, behovene i nærområdet, og hvordan bygget med smarte grep kan svare på dette. Det er transformasjon. Noen ganger er det behov for store grep, andre ganger skal det ikke mer til enn noen små enkle, smarte tiltak for å gjøre en stor endring.

Testing, feiling, læring

Ifølge SSB ble 20.000 bygg revet i 2015. Hvor mange av disse byggene som har gjennomgått en seriøs vurdering i forhold til transformasjon eller gjenbruk, sies det ikke noe om. Men altfor ofte tas avgjørelser om å rive uten kvalifisert testing av alternativer. Se bare på utviklingen av Regjeringskvartalet, Galleri Oslo og Marienlyst. Her har det vært gjennomført studier der store arkitektteam har vært inne for å vurdere mulighetene, men som utgangspunkt for de kreative oppgavene har premisset vært riving av Y-blokka, Galleri Oslo og Fjernsynshuset. Det var kun arkitektstudentene som våget å utfordre dette i sitt forslag til nytt Regjeringskvartal, der de undersøkte muligheten for bevaring og utviklet Y-blokka. Tenk hva vi kunne fått se om alle teamene hadde tatt utgangspunkt i transformasjon av disse byggene, istedenfor riving?

Teamene som har jobbet med disse oppdragene har ikke fått brukt kreativiteten med utgangspunkt i transformasjon, og dermed har heller ikke oppdragsgiverne fått se hvilket potensial som ligger i disse byggene.

Det at Riksantikvaren har gått i bresjen for en C-blokk etterfulgt av PBE sin delvise rivingstillatelse, er et steg i riktig retning. Men dette er ikke godt nok! Og man må da ikke rive bare fordi man kan? Der går Kirkeristen frem som et godt eksempel som har vært vedtatt revet to ganger, men heldigvis står der like så fullt den dag i dag.

Kan Olav Thon, kan Statsbygg

Det er mye skriverier om Y-blokka for tiden, og jeg velger å tro at det fremdeles ikke er for sent. Vi kan da ikke bare rive dette unike bygget, uten å virkelig gi det en sjanse og se hva vi kan få til? Olav Thon har snudd 180 grader og ser nå på bevaring og ikke minst utvikling av Gunerius-blokka. Han har hørt på innspillene og valgt å gi bygget en ny sjanse. Det er kanskje ikke like mye ære som står på spill, men desto mer historieløst og skandaløst er det om politikerne ikke lar Y-blokka få en tilsvarende sjanse til å forsvare seg.

Statsbygg avviste glatt kritikken fra Riksantikvaren med «at det ikke er krav til verken spesifikke klimagassberegninger, eller å vurdere andre løsninger enn riving tilknyttet rivesøknader.»

Men må vi virkelig inn med krav til miljøregnskap eller andre tvangstrøyer for at klimavennlig transformasjon skal være et naturlig alternativ? Eller kan subsidiering eller «fast track» i saksbehandlingen være gode alternativ for å endre fra riving som default, til at transformasjon og gjenbruk blir førstevalget?

Oslo – Europas miljøhovedstad

Byggebransjen har ofte blitt omtalt som «førtiprosentbransjen». Med det menes det at det er en næring som har stått for 40 prosent av avfallet, klimasgassutslippene og bruken av energi- og materialressurser. Her er det mye klimagevinst å hente, men for å få dette til, må store endringer til, og det er helt prekært å endre tankesett for bransjen som helhet.

Ifølge WWF bruker vi langt over det jorda har av årlige naturressurser, og de siste årene har vi brukt opp «årskvoten» allerede i august. I tillegg kan en rapport fra Bygg21 fortelle oss at transport av maskiner og materialer til byggeplasser utgjør 25 prosent av tungtransporten i Norge. Dette kan lett endres ved å tenke lokalt og se på byggene rundt oss som materialbanker, med de ressursene de har.

Om ikke staten tar på seg rollen som forbilde i denne kampen for miljøet, så kanskje Oslo kommune med MDG i spissen kan ta ballen? Som Europas miljøhovedstad 2019 er det perfekt timing å ta et enda tydeligere grep. Det at Oslo får en arkitekturpolitikk, kan være et steg i riktig retning. Nå kan Oslo vise vei for hvordan det er mulig å tenke innovativt, bærekraftig og fremtidsrettet!

Bærekraft alene handler om å ikke ødelegge mulighetene for kommende generasjoner. Men sammen med innovativ og fremtidsrettet tankegang snakker vi i tillegg om å gi barna våre og de neste generasjoner enda bedre muligheter enn hva vi har.

Ungdommen i dag vil ha endring. Vi må tenke forbi oss selv, være inspirerende, og prioritere dem som kommer etter oss, med en langsiktig visjon og en felles forpliktelse om «Cathedral Thinking». Kan Greta Thunberg, kan vi!

Drømmen om Drammen

Heldigvis har vi også noen gode eksempler. Akkurat nå er det Drammen sykehus og området rundt som er i spill. Nok et arkitektoppdrag, men denne gangen har kommunen som oppdragsgiver bedt teamene undersøke potensialet i de gamle sykehusbyggene. Det er bygg som mange kanskje forbinder med sykdom og tristesse, men det er også fullt av muligheter.

I juni skal vi få se hva arkitektene har kommet frem til. Tenk om vi kunne fått se det samme for Y-blokka, Galleri Oslo og Fjernsynshuset? Y-blokkas ene arm som minnesmerke for 22. juli-ofrene? Galleri Oslo er ikke lenger en lukket busstasjon, men en åpen gjenbruks- og innovasjonshub, mens Fjernsynshuset fantastiske studioer og verksted er scene for nye Oslo Science City?

Mer fra: Debatt