En ny undersøkelse viser at en typisk cruisepassasjer i Bergen kun legger igjen 317 kr per dag. Én av fem er dessuten gratispassasjerer.
Én av seks landgående cruisepassasjerer brukte ikke én eneste krone under sitt bergensbesøk i sommer, ifølge den ferske rapporten fra Menon Economics om cruiseturismens økonomiske betydning for Bergen, Norges travleste cruisehavn. Det anslås i tillegg at cirka fem prosent av cruisepassasjerene ikke går av skipet i det hele tatt. Det betyr at én av fem var gratispassasjerer, om vi ser bort ifra de 154 kronene som rederiene betaler for hver av dem i havneavgifter, varer og tjenester. Ifølge rapporten ligger gjennomsnittsforbruket for en landgående cruisepassasjerer på 1.060 kroner per besøk. Men det er ekstremt stor variasjon i forbruket til passasjerene. Tre prosent av cruisepassasjerene står nemlig for mer en tredjedel av cruiseturistenes samlede forbruk i byen, som beregnes til totalt 575 millioner kroner. Snittallet inkluderer for øvrig også forbruket til de ti prosent av passasjerene som har tilbrakt tid i Bergen i forkant av cruiset, noe som ofte inkluderer restaurantbesøk og overnatting. Det gir et medianforbruk på 1.613 kroner og et gjennomsnittsforbruk på 2.355 kroner per besøk – noe som trekker snittet kraftig opp.
De fleste cruisepassasjerene som bruker penger, bruker nemlig ikke store summer. Mer enn halvparten av de 2.154 cruisepassasjerene som var med i undersøkelsen, oppga å bruke mindre enn 500 kroner under hele besøket sitt i Bergen. Ifølge rapporten ligger medianforbruket per passasjer på 317 kr per snute, per dag, eller 404 kr per besøk. Dersom tallene er representative for cruiseturismen, betyr det at omlag 267.000 cruiseturister av fjorårets totalt 534.000 i Bergen, opplever verdensarvbyen for prisen av en tur/retur-billett med en sognefjordferge. Rundt 27 prosent av cruisepassasjerenes oppgitte forbruk går dessuten til forhåndsbetalte utflukter bestilt gjennom cruiseselskapet, som ifølge andre norske cruiseundersøkelser, ofte tar opptil halvparten av summen selv. Det vil si at av de kronene som «legges igjen» i Bergen, blir fortsatt en anselig andel liggende igjen om bord. Studiet fant også at de som bruker desidert minst i snitt, er passasjerer fra Tyskland og Storbritannia – som til sammen utgjør mer enn halvparten av alle cruisepassasjerene i Bergen. Britenes medianforbruk per besøk ligger på kun 201 kroner, mens tyskernes ligger på 320 kroner. Amerikanerne la derimot igjen hele 838 kroner på sine besøk. De var også ifølge rapporten overrepresentert i studiet, noe som kan ha bidratt til at «gjennomsnittsforbruket overvurderes». En tredjedel av totalforbruket går dessuten med til shopping – ofte av importerte varer.
Når rapporten beregner cruiseturismens «økonomiske betydning» både i forbruk og i form av avgifter og vare- og tjenestekjøp rederiene betaler for, til 662 millioner i Bergen for 2018, er det derfor et tall som må brukes med svært mange forbehold. Det er ikke tvil om at en del aktører kan tjene gode penger på cruise, og at både Bergen og en del andre havner, som Eidfjord i Hardanger, har vært flinke til å skape aktiviteter og attraksjoner som gjør at mange cruiseturister får lyst til å åpne lommeboka. Og at cruise kan få turister som ikke ellers ville reist til Norge, til å komme. Et interessant spørsmål er imidlertid om dette kanskje i stor grad dreier seg om gratispassasjerene – som ville synes at Norge ble for dyrt. Og om kunne fått de tre pengesterke prosentene, som står for en tredjedel av forbruket, til å komme uansett?
I tillegg har jeg fortsatt til gode å se et cruiseregnskap som også tar med de store, skjulte kostnadene cruiseturismen også medfører, som investeringer og vedlikehold av infrastruktur, miljøkostnader, irreversible inngrep i naturen og folkeforurensing. Bryggen i Bergen er i ferd med å knele på travle dager, og lokalfolk unngår sentrum på grunn av køer og trengsel. Toaletter skal bygges, vaskes og vedlikeholdes. Det er også vanskelig å estimere verdien av et eventuelt omdømmetap, i en verden der over- og masseturisme er i ferd med å skremme bort mange av de mest attraktive og pengesterke kundegruppene – og reisemålene sitter igjen og blir avhengige av den langt mindre lønnsomme, og mye mer forurensende, masseturismen. Cruiseskipenes miljøslagside kan også medføre at kvalitetsbevisste turister med stor kjøpekraft velger bort cruise i framtiden, om det ikke skjer revolusjonerende endringer i bransjen.
Derfor må vi fortsatt diskutere omfang, volum og enda sterkere styring av cruiseturismen, også i forhold til hvilke type skip, rederier og nasjonaliteter som bør prioriteres, både i et miljø- og inntektsperspektiv, og også se på incentiver og mulige verktøy for å tiltrekke oss de «rette cruiseturistene». Og om de i det hele tatt er verdt det. Har man først lagt til rette for cruise er det imidlertid vanskelig å snu skuta. Derfor bør steder som snuser på en tilværelse i cruise og dus sterkt vurdere om det er langt mer lønnsomme typer turisme man bør satse på i stedet. Ifølge Adventure Travel Trade Associations (ATTA) beregninger, kan et reisemål tjene like mye på fire såkalte «adventure-turister», som ønsker seg lokale mat- og kulturopplevelser og aktiviteter i naturen, blir lenger og har et lavt miljøavtrykk, som på å ta imot 96 cruiseturister, som hver har bransjens høyeste miljøavtrykk. Ifølge ATTA blir dessuten ofte opptil 65 prosent av adventure-turistenes feriepenger liggende igjen lokalt.
En cruiseturist er faktisk villig til å betale i snitt 29.100 kr til rederiet for å se Svalbard, på et cruise, ifølge en undersøkelse som ble gjennomført av Innovasjon Norge i fjor. Det må da virkelig kunne gå an å lage superattraktive, landbaserte pakker for denne summen! De samme cruisepassasjerene legger for øvrig igjen totalt 675 kr, tilsvarende to-tre prosent av det rederiene får, lokalt. En stor andel av disse smulene brukes dessuten til å betale importerte varer og bensin til skutere, ribbåter og liknende. Men hvem tror dere at må ta regningen for infrastruktur- og miljøkostnadene? Det er du og jeg, det.