En skjult tragedie

Mange tusen mennesker forsvinner sporløst hvert eneste år. Smerten for de etterlatte kan stå i veien for forsoning.

«Mannen til Raifa forsvant våren 2013. Han ble stoppet av maskerte menn på gata i Raqqa og kjørt av gårde med et våpen mot hodet. Kort tid etter ble han observert ved en kontrollpost på sørsiden av Eufrat. Siden har ingen med sikkerhet sett han.»

Slik begynner boka til Frida Nome, «De savnede, en fortelling fra Syria», som tar utgangspunkt i Abdullahs historie og familiens fortvilede forsøk på å finne ut av hans skjebne.

Men denne historien er ikke unik for Syria.

Les også: Har inngått våpenhvile – varsler valg neste år

De usynlige traumene

Noen av de mest alvorlige konsekvensene av konflikt og vold, er de vi ikke kan se. Usynlige traumer setter seg fast i enkeltmennesker, i familier, i hele samfunnsstrukturer.

En skjult tragedie, både for de menneskene som forsvinner, og for de som blir værende igjen.

Vet du hvor faren min er? Har du sett søsteren min?

Hjelp meg å finne familien min.

Dette var det første Røde Kors-ansatte ble spurt om da de kom til Al Hol-leiren nordøst i Syria i fjor vinter. Folk sto til knærne i gjørme, var kalde, sultne, hadde ubehandlede krigsskader og bodde i tynne telt som så vidt holdt den iskalde vinden ute.

Les også: Statsviter: – Hizbollah er en katastrofe, de dreper oss sakte

Likevel var det nyheter om savnede familiemedlemmer de ønsket seg mest.

Mange holder fast i håpet

Når mennesker forsvinner sporløst i konflikt eller på grunn av utbredt voldt og kriminalitet, faller de som er igjen inn i et vakuum. De frykter at den savnede er død, men får ikke sørget over livet som har gått tapt.

Mange holder fast i håpet om at de ved et mirakel en dag skal gjenforenes, og bruker resten av sitt liv på å lete. De får aldri en grav å gå til.

Smerten setter seg som en infeksjon i hele samfunnsstrukturer, og kan stå i veien for forsoning.

Gjennom Genèvekonvensjonene har Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) mandat til å gi beskyttelse og hjelp til mennesker som er ofre for væpnet konflikt. Det er nedfelt at venner og familie har rett til å vite hva som har skjedd med deres kjære, og Røde Kors jobber hver dag med oppsporing av savnede.

Les også: «Bare slik kan USA igjen ta lederskap i verden»

Likevel ble over 45.000 nye saker om savnede mennesker registrert hos Den internasjonale Røde Kors-komiteen i 2018 alene. Det viktigste for de pårørende er å få svar.

Selv om svaret kan være en bekreftelse på det det frykter som mest, er det likevel bedre å vite enn å leve i uvisshet.

I Syria sitter kvinnene igjen

De psykiske og fysiske konsekvensene av savn kan ødelegge liv. Men de praktiske konsekvensene kan også være lammende.

I Syria er det spesielt kvinnene som er hardt rammet, da majoriteten av de savnede er menn, hvorav mange har vært familiens eneste kilde til inntekt. Når noen forsvinner og det ikke foreligger verken dødsattest eller visshet om personens skjebne, kan det forårsake juridiske og administrative vanskeligheter for de etterlatte kvinnene. Uten dødsattest har de ikke rett til arv, og fordi menn etter loven regnes som barnas verger kan det skape vanskeligheter for barna i forbindelse med blant annet giftemål og medisinsk hjelp.

Kvinnene som sitter igjen uten ektemenn, uten avklaring og uten svar har heller ingen mulighet til å gå videre i livet og finne en ny ektemann, fordi de offisielt fortsatt er gift.

Vi leter etter savnede over hele verden

Komplekse konfliktsituasjoner med skiftende allianser og territoriell kontroll gjør det vanskelig å avklare savnedes skjebne. Samtidig kan ny teknologi og moderne ekspertise, blant annet innenfor ansiktsgjenkjenning og rettsmedisin, gi nye muligheter og lette arbeidet med å finne svar.

Les også: Kvinnedrap i Tyrkia: «Dette er våre gater, torg og liv»

Det at Røde Kors er til stede i 192 land, og det globale nettverket som følger med dette, gjør det mulig å lete etter savnede over hele verden.

Men helst skulle vi se at mennesker ikke forsvant.

Altfor mange får aldri svar, og de lever resten av livet med uvissheten. Oppmerksomhet rundt denne globale, humanitære utfordringen er veldig viktig for å stoppe forsvinninger og sikre at stater og grupper tar sitt ansvar for å forhindre, løse og avdekke informasjon om nåtiden eller fortidens forbrytelser. Og å ikke la politiske agendaer hindre eller manipulere arbeidet til nøytrale humanitære organisasjoner for å avklare savnedes skjebne.

Det er helt avgjørende for at enkeltmennesker og samfunn skal kunne heles og forsones.

Og etter hvert begynne arbeidet med å gjenoppbygge grunnleggende tillitt og samfunnsstrukturer som utraderes av konflikt og vold.