En samfunnsdiagnose til besvær

Etter at jeg som første norske lege offentlig (blant annet på NRK) erklærte kamp mot parfymeforurensningene, har jeg via nettet kommet i kontakt med pasienter over hele Verden.

Pasientkontaktene mine har bestyrket meg i teorien om at det er parfymen i hygieneproduktene som er helsefarlig, ikke hygienen i seg selv, slik enkelte her hjemme til nå har trodd.

Når fjerdeparten av norsk ungdom har astma, er det i virkeligheten en nasjonal katastrofe. Denne astmaen gir blant annet økt risiko for dødelig kols senere i livet. Men moderne astmamedisin er så effektiv at pasient og lege lett glemmer sykdommens farlighetsgrad, og at den beste behandlingen fortsatt er å prøve å finne årsakene, for å bli kvitt astmaen. Dessverre synes de færreste å være interessert i det.

Det er ikke mange år siden røykerne fritt kunne breie seg på alle arenaer. Folk med ømfintlige lunger kunne protestere så mye de ville, røyken var et lovlig produkt som ble tent der man fant det for godt. Slik er det ikke lenger, helseargumentet har trumfet alle andre argumenter, og tobakksrøykingen er rullet tilbake ved hjelp av lovverket. Den er dermed snart marginalisert som folkehelseproblem.

Nå er det parfymebruk som er hovedutfordringen, noe de fleste er i stand til å erkjenne på individnivå. Dersom person A på jobben stinker så sterkt av parfyme, at person B blir syk av det og ikke greier å være der lenger -- er det da B som må slutte i jobben, eller er det A som må begynne å møte fram med luktfrie klær? Jeg vil tro at B sitt krav på frisk luft vil bli ansett som mer legitimt enn A sitt ønske om få bruke parfyme, i ubegrenset mengde, hvor som helst og når som helst.

Parfymen avgasser primært fra klær, hår og hud hos brukeren, men setter seg også i hus- og bilinteriør, hvorfra man får sekundær avgassing i opptil måneder og år. Gassene forårsaker en rekke ”tilstander” som Sick Building Syndrome (SBS), Building Related Illness (BRI) og Multiple Chemical Sensitivities (MCS). Primær og sekundær parfymeavgassing er blitt så dominerende som sykdomsårsak, og gir et så typisk bilde, avhengig av eksponeringsgrad og –tid, at det kan være grunn til å definere et eget syndrom; Perfume Related Illness (PRI), eller på norsk parfymesyke.

Uansett er parfyme og tobakksrøyk to sider av samme forurensningssak, og parfymebruken er så omfattende nå i 2011, at hele samfunnslegemet må sies å være sykt og parfymeskadet, i tillegg til at det fortsatt er tobakksskadet. Forskjellen er at mens tobakksskadene er under behandling, med Røykeloven som medisin, er ikke parfymeskadene tatt opp til diskusjon engang i de ansvarlige organer.

Med hederlig unntak av Astma- og Allergiforbundet, som på landsmøtet i 2010 vedtok en målsetting om røyk- og parfymefritt offentlig rom. Det er det eneste fornuftige i et folkehelseperspektiv.