En opprørsk bloddråpe

Forrige uke ble det klart at det i løpet av året kommer en mensen-emoji. Emojien, som blir en enkeltstående rød bloddråpe, har av flere blitt kritisert for å være feig, tannløs og utydelig. Bloddråpen skal dessuten symbolisere både menstruasjon og viktigheten av å gi blod.

Plan International, som er en global jenterettighetsorganisasjon, arrangerte en avstemning på nettet om hvordan en mensen-emoji bør se ut. En truse med to bloddråper gikk av med seieren. Vinnersymbolet ble sendt inn til Unicode, som setter de globale standardene for emojier, men ble altså ikke antatt. Plan feirer at det kommer en mensen-emoji, men stiller samtidig spørsmålstegn ved hvorfor det ikke er mulig å lansere et tydelig emoji-språk også omkring menstruasjon. Så lenge menstruasjon er med på å hindre at jenter går på skole og begrenser jenter og kvinners fulle samfunnsdeltagelse mener vi det må settes flombelysning på mensen.

Det er fremdeles mye stigma knyttet til den månedlige blødningen som halvparten av verdens befolkning opplever. I mange land opplever jenter og kvinner begrensninger i dagliglivet på grunn av menstruasjonen. Noen steder er menstruasjon så tabubelagt at jenter og kvinner holdes vekk fra samfunnet når de blør. Det kan dessuten være vanskelig å få tak i bind eller tamponger, noe som gjør det vanskelig for unge jenter å gjennomføre ordinær skolegang.

Både Verdensbanken og UNICEF er bekymret for at jenter i utviklingsland har for høyt fravær fra skolen på grunn av menstruasjon. I Etiopia regner man med at så mye som 51 prosent av jentene er borte fra skolen i 1-4 dager hver måned på grunn av menstruasjon. Mange jenter mangler kunnskap om hva som skjer med kroppen deres når de får sin første menstruasjon. Selv om man kan være i 11-årsalderen når man får mensen, blir jenter i noen land betraktet som klare for å giftes bort og få barn når de får mensen. Her hjemme kan kvinner fortsatt oppleve at menstruasjonskomplikasjoner blir bagatellisert.

Vi er ikke kjent med hvilke vurderinger som ligger bak valget av en bloddråpe, men antar at de som vurderte dette kan være påvirket av at menstruasjon og kvinners intimhelse ofte anses som et kvinneanliggende som det både er ekkelt og unødvendig å snakke for mye om. Kvinnebevegelsen har opp gjennom årene insistert på at det er viktig å gjøre det private offentlig. Mange saker som angår kvinner blir vurdert som private og derfor ikke samfunnsrelevante. Vold i hjemmet ble for eksempel lenge omtalt som husbråk og ansett som noe som angår familien eller paret. Krisesenterbevegelsen har systematisk kjempet for at vold i hjemmet skal anses som et samfunnsansvar slik at voldsutvørere kan stilles til ansvar og at kvinner og barn som opplever vold i hjemmet får nødvendig hjelp. Først når vold i nære relasjoner løftes ut av familien og inn i offentligheten kan vi som samfunn ta et felles ansvar for å få bukt med problemet. Det samme gjelder kvinnehelse og i denne sammenhengen menstruasjon.

Menstruasjon er et samfunnsanliggende og ikke en privatsak. Om noen måneder kommer mensen-emojien. Den røde bloddråpen går ikke så langt som vi ønsket oss, men den er et viktig skritt i riktig retning. Det er nå opp til oss som skal bruke symbolet å gi det mening. La oss benytte anledningen til å snakke mer om menstruasjon. La den lille bloddråpen bli et sterkt og opprørsk symbol på at menstruasjonen ikke skal legge begrensninger på jenter og kvinners likeverdige deltagelse i samfunnslivet.