Den spinnville Netflix-serien «Tiger King» har tatt Norge, og verden, med storm. Stjernen i serien er Joseph Maldonado-Passage, bedre kjent som «Joe Exotic», en tidligere eier av en dyrehage i USA, som nå er dømt til 22 år i fengsel for dyremishandling og forsøk på leiemord.
Serien er blant de mest sette i verden akkurat nå, og blir rost opp i skyene av blant annet NRK, Dagbladet og Aftenposten.
Livet etter korona: Disse delene av samfunnet må forandres, mener forskere (+)
Det er lett å sitte hjemme og le av den ville historien og karakterenes utsagn. Det er en begivenhetsrik serie med et enormt spekter av personligheter og intriger. Men bak historiens elleville hendelsesløp skjuler en stygg virkelighet seg.
Mange steder i verden tjener folk seg rike på at mennesker tar selfier med tigerbabyer og andre ville dyr. Disse ungene er kun tamme i seks uker, deretter blir de sendt vekk, avlivet eller holdt i altfor trange bur til de til slutt dør i fangenskap. At det finnes flere tigre i fangenskap i USA enn det finnes ville i hele verden illustrerer størrelsen på problemet.
Denne utnyttingen av dyr kommer trolig til å øke med mindre vi ikke begynner å se hva som faktisk foregår i en av verdens mest populære «true-crime»-serier.
Regissørene bak Tiger King har selv hevdet at serien etterstreber den kritikerroste dokumentaren «Blackfish», som i 2013 avslørte det systematiske misbruket av spekkhoggere i underholdningsparken SeaWorld i San Diego.
Men nå blir regissørene Eric Goode og Rebecca Chaiklin i stedet kritisert for å selv skape underholdning av misbruket av tigere.
New York Times avslørte i påsken at flere som ble intervjuet i forbindelse med serien mener de deltok på feil premisser – de fikk fortalt at dokumentaren skulle avsløre det store tigerproblemet i USA – ikke lage underholdning av det.
Regissørene har valgt å fokusere på personligheten «Joe Excotic» fremfor å vise fram tigrenes lidelser, slik Blackfish dokumenterte spekkhoggerens.
Den brutale utnyttelsen av ville dyr blir borte i tragikomiske såpeoperaen av en serie og «Joe Exotic» fremstilles som en slags helt, noe som reaksjonene på sosiale medier bekrefter. På Twitter deler folk sin sympati med han gjennom hashtagene #FreeJoeExotic og #JusticeforJoe.
Vi har blitt så vant til å se dyr i fangenskap at vi ikke lenger tenker på det som et problem.
Eller for å si det med NRK sin anmelder: «Det beste er nok bare å la seg rive med på en absurd reise inn i en helt tullete og forstyrrende verden». De helsprø karakterene, glamouren og villskapen gjør at selv seriøse norske medier glemmer å være kritiske. «Dette er akkurat det vi alle trenger akkurat nå», fortsetter NRKs anmelder.
Man kan kanskje påstå at det er fint å bli distrahert av et altoppslukende drama i disse dager, men når dette dramaet går på bekostning av dyrevelferd blir det feil.
«Tiger King» reduserer tigerens lidelser i fangenskap til kulisser og tigrene selv til relativt uviktige statister.
Mer om serien: Spinnvill tigerdokumentar tar av på internett
Noe som ikke blir belyst i serien er at dyr har en rekke følelser slik som oss. For eksempel kan elefanter vise empati, blekkspruter kan føle smerte, og flere dyr, blant annet delfiner og sjiraffer opplever sorg når familie eller nære dør.
Ville dyr er skapt for et liv i det fri. I fangenskap lever de ikke et godt liv. Uansett hvor mye tilrettelegging som blir gjort, kan ikke et isolert bur bli i nærheten av like bra som ute i den frie naturen.
Når folk som «Joe Exoctic» får ukritisk stjernestatus, ufarliggjør det fangenskapen av ville dyr. Og fordi det er etterspørsel etter dyr til dyreparker, blir det hele tida fanget nye ville dyr. I dag utgjør mennesker og våre husdyr 96 prosent av biomassen til pattedyrene på jorda.
De ville dyrene utgjør kun 4 prosent.
Dette skjer også her hjemme i Norge. Dyreparker i Norge omsetter for millioner av kroner i året. Her lever dyr sperret inne bak bur og glass, beglodd av mennesker dagen lang.
Noen ganger blir de også avlivet uten grunn. Dette skjedde i 2013 da seks kenguruer ble avlivet fordi Dyreparken i Kristiansand skulle kjøpe inn nye geparder.
I 2017 rømte en kenguru fra dyreparken Haugaland Zoo, noe som førte til at den fikk skader og måtte avlives. Kenguruens skjebne fikk mange til å kritisere dyreparkkonseptet med at dyrevelferden generelt er for dårlig i kommersiell drift.
Når barn blir vant til å se dyr bak gitter lærer de at dyr ikke har egenverdi. Dyreparker og programmer som «Tiger King», som er med på å opprettholde en bruk-og-kast filosofi blant dyr.
Nå har vi fått en ekstra grunn til å revurdere vårt forhold til ville dyr.
Vi kjenner alle til historien om flaggermusen på markedet i Wuhan som er opphavet til koronapandemien.
Forskning forteller at hele 60 prosent av smittsomme sykdommer kommer fra dyr og nesten alle pandemier stammer fra dyr.
Skal vi forebygge fremtidige pandemier må vi lære oss å la ville dyr være i fred.
Det er det vi alle trenger akkurat nå.