Asbjørn Brekke er en fantasifigur, skapt og spilt av komikeren Espen Eckbo. I programmet intervjuer han kjendiser, og de later som Asbjørn Brekke er ekte. Komikarakteren Asbjørn Brekke er intellektuelt sett både kort og skarp. Han stiller upassende spørsmål som han liksom ikke forstår er upassende. Det blir det humor av.
Marsipangris
Temaet var muslimer og marsipangris, og Raja fortalte noe morsomt om rumpa til marsipangrisen. Asbjørn Brekke tok det videre til å handle om nakne damer i marsipan, og så fortalte han at han hadde en hjemme som ikke var laget av marsipan. Det ble både pinlig for Abid Raja og morsomt for publikum. Men stortingspolitikeren parerte på strak arm og sa, noe sånt som: «Det er helt greit for oss i Venstre. For Venstre er et liberalt parti.»
Settingen var fleipete, men «den, som kun tar spøg for spøg og alvor kun alvorligt, han og hun har faktisk fattet begge dele dårligt». Derfor skal jeg ta Venstre-profilen på alvor her. Utsagnet er en total misforståelse av hva Frihet er, og hva det vil si å være et liberalt parti.
Hva er Frihet?
Jeg husker noe Odvar Nordli, en tidligere nabo av meg og tidligere statsminister av Norge, sa i en 17. mai-tale han holdt på vår felles hjemplass for litt over 20 år siden. Han sa det var viktig å skille mellom Frihet og friheter. Denne grammatiske metaforen er nokså oppklarende. Men skal vi forstå helt hva Frihet er, må vi ikke bare se på entall og flertall av substantivet, men på preposisjonen som kommer etter. Friheten vi feirer hver 17. mai, og som de modigste blant oss var villige til å dø for under 2. verdenskrig, handler ikke om retten til å ha segway, lakrispiper, vannscooter, nakne damefigurer i plastikk eller noe slikt. Frihet er Frihet fra, ikke frihet til.
Frihet fra undertrykkelse
Nordahl Grieg griper dette i diktet «17. mai 1940». Det begynner slik:
«I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær. Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er.»
Frihet er Frihet fra en overmakt som undertrykker og herser med mennesker og hindrer dem i å utfolde sine liv. Liberal i politikken, som partiet Venstre smykker seg med å være, er ikke å mene noe om hva det er greit at folk har av sexleketøy hjemme og den slags, men å passe på at staten ikke legger hindringer for folks livsutfoldelse.
Norges Grunnlov var blant Europas mest liberale da den ble skrevet i 1814. Det som gjør Grunnloven liberal, er nettopp at den fastsetter forordninger som gjør det vanskelig for styrende makter å klå fingrene sine borti enkeltmenneskers liv. Grunnloven trygger dette gjennom å knesette tre fundamentale frihetsprinsipper: Statens makt skal være bundet, begrenset og delt.
Bundet, begrenset og delt
At statens makt er delt, er sikret gjennom tredelingen av statsmakten i lovgivende makt (Storting), utøvende makt (regjering) og dømmende makt (domstolene) — opplysningsfilosofen Jacques Montesquieus geniale oppfinnelse —, jamfør Grunnlovens §3, §49 og §88. Alle land som i sin statsstyrelse ikke er forordnet etter dette prinsippet om maktfordeling, kaller vi i dag despotier.
At statens makt er begrenset, finner vi for eksempel i Grunnlovens §102 som slår fast at «Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.» §96 verner også om det samme: «Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.»
Det siste, at statens makt er bundet, er viktig. Staten skal ikke kunne styre på innfall, så innbyggerne ikke vet hva de har å forholde seg til. Grunnlovens §97 gir det sterkeste vernet mot slik vilkårlig innblanding fra myndighetene: «Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.»
Det er av disse tre det norske folk har fått sin frihet, ved at de fjerner eller sterkt forhindrer myndighetenes mulighet for despotisk maktutøvelse. Det er denne friheten vi feirer hver 17. mai.
Grunnlovens §97
Hva gjør Venstre, bortsett fra å mene at det er greit at folk har sexleketøy hjemme? I forhold til Grunnloven har de i stortingsperioden som ligger bak oss, forbrutt seg mot ett av de tre fundamentale frihetsprinsippene. I juni 2015 stemte de for å avskilte 38.000 lærere, da de gikk med på å fjerne bestemmelsen i Opplæringsloven som slo fast at allerede godkjent utdannelse gjelder. Med det er lærerne straffet, ved at en vesentlig del av utdannelsen som de gikk gjennom for å bli lærere, er ugyldiggjort med tilbakevirkende kraft.
Nå er jussen visstnok slik — sier noen — at denne lovendringen ikke strider mot Grunnlovens §97. Stortinget fjernet en lovbestemmelse. Og så overlot de til departementet å innføre forskriften med den tilbakevirkende kraften. Hadde forskriften vært skrevet inn i loven, ville det vært grunnlovsstridig. Spissfindig navigering for å omgå Grunnlovens vern av den norske manns frihet, altså.
Men at lovendringen og forskriften ikke skulle stride mot Grunnloven, er nå uansett i strid med Store Norske Leksikons forklaring. Under oppslagsordet «Tilbakevirkende kraft» står det om Grunnlovens §97: «Begrepet "Lov" omfatter her ikke bare formelle lover gitt av Stortinget, men også bl.a. forskrifter, skattevedtak mv.» https://snl.no/tilbakevirkende_kraft
Et slag mot vår Frihet
Uansett er Stortingets vedtak om å avskilte allmennlærerne ved å endre loven slik at de nye formelle kompetansekravene for lærere fikk tilbakevirkende kraft, som Venstre var med på, i strid med Grunnlovens ånd, og et slag mot vår Frihet, som Grunnloven er ment å beskytte.
Det er greit at de som vurderer å stemme på Venstre ved valget 11. september, vet det.