En kamp om desimalene

På tide å se på opptakssystemet til høyere utdanning?

Dagens opptakssystem til akademia gir ikke alle lik mulighet til høyere utdanning. Kvalifiserte søkere faller av på veien og Norge mister kompetanse for å møte morgendagens utfordringer.

Aldri før har så mange søkt seg til universiteter og høgskoler.

Les også: «Digital undervisning er en løsning skapt ut av hastverk og angst»

I år har over 150.000 personer søkt studieplass via Samordna opptak. Mye av grunnen til økningen er usikkerhet som følge av koronapandemien. Det som derimot er sikkert er at Norge kommer til å trenge kvalifisert arbeidskraft også etter pandemien.

Derfor er det viktig både for den enkelte og samfunnet at flere tar utdanning og øker sin kompetanse. Samtidig har økningen med seg en bakside. Ved at flere søker seg til høyere utdanning, uten at det blir betydelig flere studieplasser, blir også opptakskravene høyere.

Dagens opptakssystem er en kamp om desimalene, der karakter 3 eller 6 i gym bestemmer hvorvidt du kommer inn på i drømmestudiet eller ikke.

Det fører til at mange unge hvert år blir presset til å ta opp fag fra videregående for å komme inn på drømmestudiet. Foruten at det er dyrt, er det også et tap for samfunnet at unge blir tvunget til å ta opp fag som de kanskje ikke trenger i utdanningsløpet, heller enn å begynne å studere.

Det lønner seg å være kvinne, gammel, ha realfag, og å ha vært i militærtjeneste.

Les også: Jordmor: – Frustrerende at føringene fra Helsedirektoratet ikke følges opp

Listen er lang når det kommer til hva du kan få tilleggspoeng for. Tanken bak hvert enkelt poeng var sikkert god, men det mangler en helhetlig tanke bak.

For tilleggspoengene fører nå til at snittet på enkelte studier presses ytterligere opp, og at aldersgjennomsnittet øker. I Norge er hver fjerde student 30 år eller mer.

Lik rett til utdanning er et viktig prinsipp i det norske utdanningssystemet. Dette ser derimot ut til å være glemt når det kommer til yrkesfagelever som ønsker å ta høyere utdanning.

Inflasjonen i snittet og nedleggelse av tilbudet for søkere med yrkesfag gjør at dagens opptaksmodell ikke lenger gir lik rett til utdanning. Halvparten av videregåendeelever går yrkesfag, men deres valgmuligheter blir innskrenket. Fagbrevet gir ikke uttelling i møte med akademia. For skal du ta høyere utdanning med yrkesfaglig bakgrunn kreves det at du bruker et tilleggsår på påbygg eller forkurs.

Et slikt system er ikke direkte oppmuntrende.

Hva som er den beste løsningen for opptak til høyere utdanning er vanskelig å si. Noen peker på en modell der bare relevante karakterer gir grunnlag for opptak.

Andre peker på dansk modell der en har to kvoter for opptak til høyere utdannelse.

Les også: Henrik er Tinder-fotograf. Det er én type bilder han fraråder på det sterkeste

Den ene kvoten gir inntak basert på karakterer fra videregående opplæring, den andre kvoten ser på andre kriterier i tillegg til karakterer. Kriteriene kan være alt fra en opptaksprøve, et motivasjonsbrev, intervju, test, til annen relevant erfaring. I Tyskland finnes det ulike veier til høyere utdanning, der en kan blande yrkesrettet og akademiske utdanningsinstitusjoner.

I prinsippet kan en snekker utdanne seg til en doktorgrad som er tilpasset hennes kompetanse.

Det er vanskelig å slå fast hva som vil være best som en ny norsk modell, men det viktigste er at den utarbeides i samarbeid med ulike fagmiljøer. Da kan den møte arbeidslivets behov for nok kompetent arbeidskraft.

Vi har ikke råd til å overse de søkerne som ønsker å ta høyere utdanning, men ikke har hatt muligheten til å ta opp fag eller samle mange tilleggspoeng. Det er derfor på tide å endre dagens opptakssystem. Flere partier er nå i gang med å utarbeide arbeidsprogram for kommende stortingsperiode.

Her er det altså en gylden mulighet til å styrke akademia gjennom en bredere opptaksprosess til høyere utdanning. Norge trenger all kompetansen vi kan få, vi må derfor sørge for at vi ikke mister kvalifiserte søkere på veien.