Barneombudet ropte onsdag 16.11 i Aftenposten varsko om statusen for spesialundervisning i skolen. Ifølge Anne Lindmo får de som trenger gode pedagoger mest, de minst kvalifiserte lærerne. Fellesorganisasjonen (FO) mener barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere bør spille en viktig rolle for å bedre situasjonen.
FO kjenner seg godt igjen i barneombud Anne Lindmo sin beskrivelse av forholdene i norsk skole. Svært mange av de nesten 50 000 elevene som får spesialundervisning i dag, får ikke undervisning av lærere med rett kompetanse, slik som andre elever. Ifølge barneombudet er kun 50 prosent av lærerne som driver med spesialundervisning, kvalifiserte lærere. Dette betyr at de som trenger gode pedagoger mest, får de minst kvalifiserte lærerne, ofte assistenter eller ufaglærte. FO støtter barneombudet i forståelsen av at dette diskriminerer noen elever fordi innholdet i undervisningen ikke innebærer de samme målsettinger som den ordinære undervisningen.
For å bøte på situasjonen er vi enige med barneombudet om at det må nok pedagoger inn i norsk skole. Men, det finnes også andre tiltak for å motvirke diskrimineringen av elever som er avhengig av spesialundervisning.
Som det ble påpekt av Rettighetsutvalget for mennesker med utviklingshemning i høst, så får en tredel av elevene med utviklingshemning ikke undervisning av pedagoger. Vi ønsker derfor flere vernepleiere inn i skolen. Spesielt for elever med utviklingshemning, vil vernepleiere representere en nødvendighet. Dette er den eneste profesjonen som er spesialisert på undervisning av de med ulike former for kognitiv svikt. Vernepleiere vil derfor kunne styrke tilretteleggingen og gjennomføringen av undervisningen.
I tillegg til det rent faglige, er det viktig for læringssituasjonen at det er et trygt og godt miljø på skolen. For å skape dette gode psykososiale miljøet, er vi avhengig av bidrag fra ansatte med sosialpedagogisk og sosialfaglig bakgrunn, som barnevernspedagoger og sosionomer. De har andre briller på enn de som er utdannet lærere. En god skole må derfor både ha nok kompetanse i å undervise elever med ulike behov, og nok kompetanse i å bygge et godt læringsmiljø. Vi ønsker en god skole hvor alle elever får en god og tilpasset læring – en skole uten diskriminering og ekskludering. Det fortjener elevene – det fortjener våre barn, og jammen meg trenger også lærerne bistand for å løse skolens samlede oppgaver knyttet til å være den viktigste inkluderingsarena i landet.