I et Representantforslag fra Venstre (fremmet av nåværende kulturminister Trine Skei Grande og Terje Breivik), ber Venstre om at regjeringen snarest kommer tilbake til Stortinget med et forslag til et norsk regelverk for crowdfunding.

En finansieringsform som er kommet for å bli

Vi trenger et regelverk for crowdfunding.

Crowdfunding (folkefinansiering) er nå en av de raskest voksende alternative finansieringsformene i Norge, Norden og EU, som i særlig grad er aktuelt for entreprenører innenfor kulturelle og kreative næringer. Kunnskapsverket mener det nå er behov for betydelige lettelser i blant annet konsesjonsreglene for at dette skal bli en mer aktuell finansieringsform også i Norge.

Det fremkommer i et fersk notat skrevet av Bing Hodneland advokatfirma DA for Kunnskapsverket – nasjonalt senter for kulturelle næringer. 

Crowdfunding brukes som betegnelse på en nettbasert, alternativ finansieringsprosess av et prosjekt mv., der en person, organisasjon eller selskap bruker en digital plattform for å markedsføre sitt prosjekt med det formål å be om økonomisk støtte eller hente inn kapital fra en ubestemt krets av bidragsytere. Prosjektene kan være kommersielle så vel som ikke-kommersielle. Tradisjonelt opereres det med fire hovedformer for crowdfunding; donasjonsbasert, belønningsbasert, lånebasert og egenkapitalbasert. 

Crowdfunding løftes nå inn på den politiske dagsorden. I et Representantforslag fra Venstre (fremmet av nåværende kulturminister Trine Skei Grande og Terje Breivik), som skal behandles av finanskomiteen på Stortinget førstkommende mandag (5 februar), ber Venstre om at regjeringen snarest kommer tilbake til Stortinget med et forslag til et norsk regelverk for crowdfunding.

Dette er musikk i våre ører. 

Om Norge ønsker mer innovasjon fra og verdiskaping i de fremvoksende kulturelle og kreative næringene, mener vi, som det har vært gjort i Finland og som EU nå ser på, at Norge nå må utarbeide et enklere og mer oversiktlig finansregulatorisk regelverk for egenkapitalisert og lånebasert crowdfunding (finansiell crowdfunding). Dette må selvsagt også ta hensyn til investorbeskyttelse slik at investeringer i finansiell crowdfunding oppleves som trygt og seriøst.

Det er neppe tvil om at crowdfunding som finansieringsform er på voldsom fremmarsj over hele verden. Et pågående forskningsprosjekt i regi av Kunnskapsverket, som kartlegger crowdfunding i Norden, viser omfanget av dette. Folkefinansiering har på verdensbasis økt med 167 % fra 2013 til 2014 og omsatte i 2014 for 14,6 milliarder euro. For 2015 var det forventet en ny dobling opp mot 31 milliarder euro. I England anslår man at crowdfunding utgjør en portefølje på nærmere 4 milliarder pund (3,2 milliarder i 2015).

Denne finansieringsformen har med andre ord kommet for å bli.

For dette er også innovasjon, som kan være mye mer enn nye produkter og tjenester. Nye måter å organisere driften på er en, finansieringsformer er en annen. 

En mulig løsning er den Finland har valgt i sin crowdfundinglov, som trådte i kraft 1. september 2016. I den finske modellen har plattformer som tilbyr finansiell crowdfunding kun registreringsplikt hos det finske finanstilsynet, et lavere krav til startkapital (50 000 euro), og det er regler som skal beskytte investorene. Samtidig er det innført betydelig lettelser i plikten til å utarbeide prospekt ved tilbud om tegning av aksjer. 

Når det gjelder donasjonsbasert og belønningsbasert crowdfunding, mener vi at dagens rettslige rammeverk fungerer godt.

Mye tyder på at crowdfundingplattformene nå utvikler seg mot en bransjenorm, som kan være med å luke ut useriøse prosjekter og plattformer, og skape økt tillit til denne type finansiering. Dette mener vi vil være helt avgjørende for at disse finansieringsformene skal bli mer utbredt både i kulturelle og kreative næringer og det øvrige næringslivet.