Det pågår for tida en debatt om hvor NRK skal flytte. Det pekes særlig på to alternativer som begge er i Bydel Gamle Oslo. Jeg skal ikke mene for mye om NRK og lokalisering, men prøve å se denne debatten i et litt større perspektiv med tanke på utvikling av Oslo generelt, og for Bydel Gamle Oslo spesielt.
Oslo kommune har tilbudt NRK en tomt på Økern som NRK mener er uaktuell. Min umiddelbare reaksjon er at NRK ikke forstår hvilke kvaliteter som er i utvikling på Økern. Som knutepunkt er det like nært Oslo S som Marienlyst, og det er planlagt S-bane til Nationaltheatret.
Steen og Strøm har redefinert Økern sentrum fra å være planlagt som et innadvendt senter til å bli et utadvendt sentrum. Telia flytter hovedkontor til Økern Portal. Og NRK vil ha nok plass til både å samlokalisere ulike funksjoner og utstyr, og legge til rette for fremtidige utvidelser.
Les også: Marianne Borgen: – Jeg ønsker ikke NRK til Tøyen (Dagsavisen pluss)
Det er vanskelig å forstå hvordan dette kan være uaktuelt for NRK.
Når det gjelder plassering på Munchmuseet, og tilliggende tomt, så er det verdt å ha i mente at et sentralt punkt i Munch-Tøyenavtalen, som lå til grunn for å flytte Munchmuseet, var at det skulle etableres et sammenhengende grønt parkdrag fra Tøyenparken til Botanisk hage.
Dersom NRK er villig til å gå inn i en omfattende prosess for å svare ut dette, så er det spennende. Man kan se for seg noe tilsvarende operataket, bare grønt, større og lavere, som strekker seg over Finnmarksgata som et sammenhengende grøntområde og binder sammen Tøyenparken og Botaniske hage.
Men det vil kreve langt mer av både innsats og penger, enn å gå i gang på den byggeklare tomta på Økern.
Det er vanskeligere å se for seg at man vil finne velvilje hos politikere og nærmiljø for å bygge 60 000 m2 tradisjonelt kontorbygg som en barriere i området.
For Oslo fengsel, så er kanskje den beste bruken av dette området nettopp fengsel. Men om man først skal flytte fengselet så har bydelen og byen et skrikende behov for gode boliger.
Les også: Boligblokk står tom midt i Oslo: – Vi har ikke tid til å vente lenger (Dagsavisen pluss)
Dersom fengselet flytter er det mye som tyder på at også politihuset er i bevegelse. Utredningen, OPD Masterplan Eiendom 2025, sier: «Politihuset (på Grønland) kom dårligst ut i kartleggingen og fremstår i dag som lite funksjonelt og mangelfullt sikret i forhold til lover og pålegg».
I etterkant er det gjort en konseptvalgutredning for nytt politihus. Denne er unntatt offentlighet. Men kombinasjonen av tilstanden på bygget og uttalelser fra politiet om viktigheten av nærhet mellom politihus og fengsel gir grunn til å tro at dersom fengselet flytter, så flytter politihuset etter.
Videre er det etablert et initiativ for å ta det gamle fengselet, Botsen, som i dag står tomt, i bruk som et nytt kulturhus. Og Bård Breivik sin skulpturpark på Klosterenga er vedtatt ferdigstilt etter beundringsverdig innsats fra Klosterengas venner.
Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på utviklingen av området. Og at man ser det i sammenheng med områdene og byen rundt.
Dagens bygninger har sperret den naturlige forbindelsen fra Åkebergveien mot Grønland. Og man risikerer at et 60 000 m2 kontorbygg bare blir en ny barriere. Boliger og næringsliv med åpne gateløp kan åpne opp området på en helt annen måte.
Når man zoomer ut ser man attraktive nabolag i kombinasjon med konsentrasjon av utfordringer som barnefattigdom, trangboddhet og trussel om gentrifisering. Det siste er et begrep som beskriver byutvikling der beboere med liten inntekt blir presset bort til fordel for beboere med høyere inntekt.
Les også: Har fått nok av drittleiligheter i Oslo
Bydel Gamle Oslo vedtok i forrige periode at de ønsket å bli en pilotbydel for gode boligsosiale løsninger. Begrunnet nettopp med bekymringen for at en del mennesker presses ut av området på grunn av stigende boligpriser og gentrifisering.
For Oslo har bystyret vedtatt en ny boligpolitisk satsing: Nye veier til egen bolig. Her viser de til at boligprisene i Oslo ligger høyere enn i resten av landet, og har steget med 199 prosent i perioden 2003-2018.
Også Eiendom Norge sin sykepleierindeks er beskrivende. Denne viser hvor stor andel av boliger på markedet en enslig sykepleier har mulighet til å kjøpe. Oslo er i en særstilling. I 2019 hadde en sykepleier kun mulighet til å kjøpe 2.7 % av leilighetene på markedet. For øvrige storbyer ligger indeksen mellom 15 og 30 %.
Både Bydel Gamle Oslo og Oslo kommune har altså et særskilt behov for boliger.
Ikke bare for vanskeligstilte på boligmarkedet, men i økende grad også for folk med vanlige inntekter.
Dersom fengselstomta og politihuset blir gjort tilgjengelig for andre formål enn dagens, bør derfor boliger, sammen med kulturhus på Botsen og utvikling av parken, være en del av samtalen.
Les også: Sikkerhet: «Man ender opp med en kompakt bunkerlignende løsning»
Nye boliger på området i form av transformasjon av eksisterende eller nybygg kan gi boliger til ulike grupper. Mange i området ønsker seg en mer moderne leilighet, dette kan gå på både standard, tilgjengelighet og størrelse. Boliger vil også skape en sosial sikkerhet med at det blir liv i området døgnet rundt.
En spennende tilnærming vil være om Oslo kommune, bydelen, lokale initiativ og foreninger, fagmiljø og andre interessenter, lager en helhetlig områdeplan sammen. For å følge opp planen kan kommunen gå i dialog med Statsbygg om å overta eiendommene ved direkte kjøp til takst.
En slik utvikling vil møte både mål og strategier i Oslo kommunes nye boligpolitiske satsing, samt bidra til å realisere bydelens vedtak om å bli en pilot for gode boligsosiale løsninger.
Et godt samarbeid med utbyggere, og en kombinasjon av festeavtaler, salg og utleie, fordelt på normalmarked og tredje sektor, kan sikre at en slik investering, blir nettopp en investering, og ikke en kostnad for kommunen.
Det kan også åpne opp for at ikke bare de store utbyggerne, men også nabolag og nabolagsbaserte aktører som Tøyen Boligbyggelag kan bidra til boligutvikling, slik vi ser i flere andre europeiske land.
Samlet er det en sjelden mulighet til fremtidsrettet byutvikling for å møte boligpolitiske målsettinger og konkrete behov for gode boliger, gjennom pilotering, samskaping og inkludering.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.