Debatt

Elsker alle barna

KrFs barnereform er en gavepakke til Jonas Gahr Støre. Og til de altfor mange fattige barna i Norge.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Antallet norske barn som vokser opp i fattigdom fortsetter å øke. På 90-tallet vokste fire prosent av norske barn opp i fattige familier. Nå er andelen økt til ti prosent, kunne KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad fortelle på en hasteinnkalt pressekonferanse i går.

Der la KrF fram sin nye reform: En kraftig økning av barnetrygden. Fra dagens nivå på 12.000 i året, ser partiet for seg at den skal økes til 20.000 i løpet av tre år. Regningen blir på 10 milliarder kroner. Den skal dekkes inn ved hjelp av skatteøkninger til dem som tjener mest, foreslår KrF. Det er neppe tilfeldig at reformen lanseres nå. Høyres kurtise av KrF står ikke tilbake for det mest spektakulære i dyreriket på dette feltet. Den bakenforliggende årsaken er KrFs skjebnesvangre valg om politisk retning neste uke: Skal de gå til høyre, til venstre, eller stå stille?

Fattigdom: Fattige foreldre koster barna dyrt

I inneværende periode har Høyre programfestet at barnetrygden skal beholdes. Men tidligere har partiets programkomité gått inn for å avvikle den. KrFs nestendobling er svært langt unna Høyres standpunkt. For ikke å snakke om tanken på å finansiere det hele med skatteskjerpelser.

Arbeiderpartiet har heller ikke kommet med noen lovnader om å øke barnetrygden. Men de er vel kjent med å bli presset i spørsmålet. SV har stilt som et ultimatum for et formelt samarbeid at Ap må øke barnetrygden kraftig. I likhet med KrF mener SV at en slik økning vil være et svært effektivt våpen i kampen mot barnefattigdom. På det punktet har de to partiene solid, faglig støtte.

KrFs lansering av barnereformen peker på et interessant paradoks i den pågående samarbeidsdebatten. De som ønsker at Hareide skal tape og at partiet skal samarbeide med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, skremmer gjerne med fløypartiene på den røde siden: Dersom KrF går i regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil den regjeringen være prisgitt sosialistene i SV for å få flertall i Stortinget. Skrekk og gru.

Argumentet halter ganske mye. For det første kan en sentrum-venstre-regjering få flertall med stemmene til andre partier enn SV. For det andre, og viktigere, er det slett ikke sikkert at SV er så fælt som enkelte i KrF later til å tro.

De to partiene kan finne sammen i spørsmålet om økt barnetrygd og sørge for et effektivt politisk press. En reform der skatteskjerpelser for dem som tjener mest brukes til å bekjempe barnefattigdom ved hjelp av økt barnetrygd, er ganske sikkert enklere å få til med en regjering på venstresiden som forhandler statsbudsjett med SV, enn med en regjering der Frp deltar. Frp har foreslått å øke barnetrygden, men samtidig skattlegge den. Det var KrFs tidligere standpunkt, men det ble lagt i skuffen i går. Partiet har utredet saken og kommet fram til at det ikke har den ønskede effekten når det gjelder å bekjempe barnefattigdom.

SV: Regjeringen låser barn i fattigdom

I flere andre spørsmål kan en også se for seg at KrF kan bruke SV til å få gjennomslag for viktige saker. I flyktningpolitikken, for eksempel, der både KrF og SV ønsker flere kvoteflyktninger og en mer human praksis. Eller i klima- og miljøpolitikken, der begge partiene er sterkt opptatt av at utslippene må reduseres langt mer enn i dag. På begge disse punktene er det opplagt mer å hente hos Audun Lysbakken og SV enn hos Fremskrittspartiet. Siv Jensen har sagt at hun tviler på om klimaendringene er menneskeskapte. Åse Michaelsen, som er Frps eldreminister, tror ikke klimaendringene er menneskeskapte i det hele tatt.

Barnetrygden har stått stille siden 1996, det året Gro Harlem Brundtland gikk av som statsminister. Det begynner å bli en stund siden. Det er på tide å lage en opptrappingsplan. Vi ikke bør være bekjent av at stadig flere barn i Norge vokser opp i fattigdom, til tross for at de fleste av oss får det bedre og bedre for hvert år som går.

Mer fra: Debatt