Denne uka smalt det igjen. Mediene skrev om et møte mellom gruppeleder og partileder Jonas Gahr Støre og de ansattes klubbleder Ingunn Yssen. Etter møtet ble Yssen sykmeldt.
Blant de ansatte i Aps stortingsgruppe var det flere som reagerte da de hørte at Trond Giske antakelig ville dukke opp på stortingsgruppas sommerfest i neste uke. De fant det upassende, ikke minst fordi noen av de ansatte varslet om Giskes oppførsel.
Som gruppeleder for de ansatte meddelte Yssen Støre om uroen blant de ansatte. Han tok ikke signalet, men holdt fast ved at Giske var velkommen på sommerfesten. Yssen sa til VG at hun hadde advart mot at Giske skulle komme. Støre svarte med å innkalle Yssen til sitt kontor. Hva som ble sagt, vet jeg ikke. Men etter det møtet ble Yssen sykmeldt. Mitt inntrykk av Yssen er at hun ikke er noen skvetten dame. Det var Yssen som i sin tid varslet om daværende LO-leder Gerd-Liv Valle, som førte til Vallas fall. Det er annen sterk sak. Uansett er denne saken klossete håndtert.
Varslingssakene mot tidligere nestleder og partiets kronprins Trond Giske har kostet Ap dyrt i form av tapte velgere og bortkastet energi. Det var helt nødvendig å strippe nestlederen for sentrale tillitsverv i partiet. Ap kunne ikke leve med en potensielt ny leder og statsministerkandidat som ikke lenger hadde tillit i partiet og blant velgerne.
Problemet er at ikke alle i partiet har forstått og akseptert at Giske ikke lenger kan være en del av ledersjiktet. Spesielt gjelder det for enkelte i Trøndelag. Men også i Nord-Norge og av alle steder i Akershus, er det partifeller som mener at Giske har fått en for tøff behandling. Her er det flere som håper at Giske en dag kan komme tilbake og bli en slags reddende engel for et parti i krise.
Giske-saken kan oppfattes som en maktkamp mellom Giske-fløyen og Støre-fløyen, eller venstresiden og høyresiden om man vil. Giske ble felt som nestleder av metoo-kampanjen. Det hadde i begynnelsen ingen sammenheng med en maktkamp i partiet. Men da Giske forsvant som toppfigur, var det enkelte på venstresiden som følte at deres mann i ledelsen var tatt ut og at høyresiden hadde styrket sin posisjon.
Partileder Jonas Gahr Støre sliter fortsatt med sitt tidligere image som høyresidens og Stoltenbergs mann fra maktkampen mellom Stoltenberg og Jagland. Giske har derimot klart å beholde sin profil som venstresidens lederfigur. Partisekretær Kjersti Stenseng, som blir oppfattet som en av Giskes støttespillere, forsterket inntrykket av en høyre/venstrekonflikt da hun i et foredrag sa at hun ville holde partiet på venstresiden. Splittelsen går helt til topps i partiet.
Trond Giske har aldri lagt skjul på at han føler seg urettferdig behandlet. Ingen ting tyder på at han anser seg ferdig i norsk politikk. Giske har fortsatt en politisk plattform i Trøndelag Ap og han har innflytelse i Aps stortingsgruppe. Giske er en meget god debattant og foredragsholder. Han var et pluss for partiet. Det er et tap for partiet at Giske oppførte seg slik at han måtte ut av ledelsen.
For Ap er det fortvilet at man ikke blir ferdig med Giske-saken. Giske selv kunne ha bidratt ved å vise større ydmykhet for beslutningen om å avsette ham. Han hadde gjort partiet en tjeneste ved å utvise empati overfor varslerne og lagt seg lavere i offentligheten. Når han ikke gjør det, er det forståelig at enkelte i partiets stortingsgruppe, særlig blant de ansatte, reagerer.
Aps stortingsgruppe er ingen bedrift. Gruppa er et politisk miljø og ved siden av sentralstyret det viktigste maktorganet utenom landsmøtet. Trond Giske må forstå at han ikke kan opptre slik at han ødelegger klimaet og det daglige arbeidet i stortingsgruppa. Giske er ikke ekskludert fra partiet og han er folkevalgt i tre år til. Støre har ønsket Giske velkommen tilbake. Støre bør også gi Giske råd om hvordan han og gruppa forventer at han skal opptre i tida framover. Støre kan ikke lukke øynene for elefanten i rommet. Problemet forsvinner ikke av seg selv.