Et forslag til ny forskrift har i disse dager vært ute på høring, og skal være på plass fra høsten av.
Det generelle bildet er at eldre utgjør en stadig større andel av befolkningen. Samtidig ser vi en underrepresentasjon av eldre på mange av partienes valglister - sett i forhold til andelen i befolkningen.
I tillegg har størrelsen på kommune- og fylkesstyrer blitt redusert mange steder de senere årene. Det innsnevrer demokratiet generelt, og skjer ofte på bekostning av eldrerepresentasjon. En erfaring er at de eldre selv er best på å fremme sine interesser. Hvordan kan man da sikre god involvering og medvirkning fra eldre (samt fra uføre og ungdom) i fremtiden?
Mange eldre, uføre og ungdom besitter en unik erfaring og kompetanse - som kan komme utviklingen av velferdssystemene og lokalsamfunnene til gode. Ikke minst ser vi dette i utviklingen av seniorpolitikken, og i å sikre at alle får en trygg og verdig alderdom.
I den sammenheng må nevnes at regjeringen i sin Stortingsmelding/ kvalitetsmelding - «Leve hele livet» (2018), legger opp til at det skal utvikles «medvirkning og eldrestyrt planlegging».
Forskriften åpner for at eldrerådene (samt for uføre og ungdom) kan tildeles møte- og talerett i kommune- og fylkeskommunale organer. I forslag til forskrift fremheves det at eldre-, uføre- og ungdomsrådene «skal sikres en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning» (§ 1), og at disse skal ha «rett til å uttale seg» i saker som berører nevnte grupper. En god måte å sikre medvirkning og involvering på – og gode demokratiske prosesser, vil derfor være å gi eldreråd, samt råd for uføre og ungdom, møte- og talerett i saker som angår nevnte grupper.
I og med at det mange steder er blitt færre folkevalgt i kommunestyrer/ fylkesstyrer, og/ eller ofte underrepresentasjon fra nevnte grupper i vedtaksorganene, er det mer viktig enn noen gang å sikre at uttalelser fra eldre-, uføre- og ungdomsrådene får en god plass i saksutredningene - og dermed blir en viktig del av selve beslutningsgrunnlaget.
En erfaring er at vedtak/ synspunkter som bare blir fremlagt som et «vedlegg» - neppe er de synspunktene som blir sterkest vektlagt når beslutninger tas. Heller ikke om det blir overlatt til tilfeldighetene hvorvidt en valgt representant fremmer rådenes vedtak/ konklusjoner ovenfor beslutningsorganet.
I det videre arbeidet blir det derfor viktig at rådene for eldre, uføre og unge blir styrket, med møte- og talerett, og at disse forholdene vies plass når reglement for 2019 – 2023 skal utarbeides i kommuner og fylkesting.