Eldre covid-diskrimineres

Vi har ikke lykkes verken med å beskytte eller behandle våre eldste godt nok under pandemien.

Koronasmitten er tilbake på sykehjemmene i Oslo, det gir stor grunn til bekymring, for vi har ikke lykkes verken med å beskytte eller behandle våre eldste godt nok under pandemien.

«Oppfølgingen man får er på mange måter minst like god som den man får på sykehus. Det er en forskjell, det er ikke noen intensivavdeling, ellers er oppfølgingen like god på sykehjemmene som den er på sykehus», sa Oslos helsebyråd Robert Steen til TV 2.

Han svarte på vår kritikk av at ingen koronasyke på Oslos sykehjem har fått sykehusbehandling.

Les også: «Det er tragisk at pasientene blir kasteballer i et dårlig system»

Våre eldste er som kjent hardest rammet av epidemien og de fleste dødsfallene har skjedd utenfor sykehus, på sykehjem og i andre kommunale institusjoner. Mange har stilt spørsmål om hvorvidt smittevernet har vært godt nok. Det er også grunn til å stille spørsmål ved om behandlingen har vært god nok for de eldste.

Steens svar er langt fra egnet til å betrygge.

Fire bystyrepartier, Frp, FNB, Rødt og Senterpartiet har i tillegg til Helsepartiet reagert på at, etter det vi har fått opplyst, ingen koronasyke fra sykehjemmene i Oslo er blitt behandlet på sykehus. Dødeligheten blant de smittede har vært svært høy og vi har stilt spørsmål knyttet til om alle har fått en reell individuell medisinskfaglig vurdering av behovet for sykehusinnleggelse.

25. mars publiserte Helsedirektoratet notatet «Prioritering hvis covid-19-pandemien innebærer store smittevern- eller prioriteringsutfordringer». I notatet står det at koronapasienter som bor på sykehjem ikke skal legges inn på sykehus med mindre det finnes særlig tungtveiende grunner for at innleggelse i sykehus åpenbart vil forlenge livet vesentlig og vil gi økt livskvalitet.

Prioriteringsnotatet ble skrevet da helsemyndighetene fryktet at sykehusene kunne komme i en situasjon der de ikke hadde kapasitet til å hjelpe alle.

Det ville ha ført til vanskelige prioriteringer.

Alder ble foreslått som et kriterium i et verst tenkelig scenarium, men raskt fjernet på grunn av stor motstand blant annet fra Legeforeningen. Anbefalingen når det gjelder sykehjemsbeboere ble imidlertid stående, uten at det førte til noen debatt. Dette til tross for at presset på sykehusene heldigvis ikke ble så stort som fryktet.

Det har hele veien vært snakket om at de mest skrøpelige pasientene ikke vil kunne ha nytte av respiratorbehandling – fordi en slik behandling er svært tøff også for friske mennesker.

Det er derfor viktig å understreke at sykehusene også kan tilby annen nyttig behandling for koronapasienter. Det er bare en mindre andel av dem som har blitt skrevet ut av sykehus etter koronasykdom som har ligget på respirator også blant de yngre pasientene, de har fått annen behandling.

Men sykehusene hadde god kapasitet – fordi planlagt behandling var utsatt – og sykehusene var forberedt på å ta imot mange koronasyke strevde sykehjemmene i Oslo med mange smittede og syke.

Det er ting som kan tyde på at anbefalingene fra helsemyndighetene førte til at mange som kunne hatt nytte av å få behandling på sykehus ikke fikk dette. Det er bekymringsfullt dersom prioriteringsnotatet har ført til at mennesker på sykehjem ikke engang er blitt vurdert for sykehusinnleggelse.

Helsebyråd Steen deler åpenbart ikke denne bekymringen. Hans svar bekrefter uroen.

Aina Stenersen (Frp), Maren Rismyhr (Rødt), Cecilie Lyngby (FNB) og Bjørg Sandkjær (Senterpartiet) leverte i mai et privat forslag til bystyret der de foreslår at Oslo kommune heretter ikke skal ha som en hovedregel at beboere på sykehjem, i omsorgsboliger og andre spesielle boligtilbud ikke skal legges inn på sykehus for koronasykdom. Og at alle syke må få en grundig individuell medisinskfaglig vurdering opp mot behandling på sykehus.

Dette er ikke kritikk av innsatsen de ansatte på Oslos sykehjem har gjort i en usikker og tøff situasjon.

Noen sykehjem har mange smittede, ansatte i karantene, vikarer, mangel på smittevernutstyr og bygningsmessige forhold som har gjort isolasjon av smittede utfordrende.

I tillegg er covid-19 en krevende sykdom å behandle – også for sykehusene. Det kreves mye personale og sykdommen er ny og ukjent og svært mange av pasientene sliter med å puste. Covid-19-avdelingene på sykehusene har laget egne retningslinjer for behandling av pusteproblemer.

Sykehjemmene har åpenbart færre ressurser både når det gjelder utstyr og kompetanse enn sykehusene.

Mange sykehjem har knapt nok kunnet tilby oksygenbehandling. Koronasykdom er også kjent for andre komplikasjoner, som hjertesvikt, nyresvikt, magesmerter og hodesmerter – mye av dette kan behandles på sykehus.

Koronasykdom er for pasientene ofte en vond sykdom å gjennomleve, med mange plagsomme symptomer. Ikke minst reelle kvelningsfornemmelser, kvalme og sterk angst.

Behandling med morfinpreparater og kvalmestillende som kan gis på sykehjem vil kunne redusere kvelningsfornemmelsene, fordi pusterefleksen hemmes, og angstfølelsen, men dette er også behandling som pasientens mulighet til å overleve fordi pasienten får alvorlig mangel på oksygen.

Steens påstand om at sykehjemmene kan tilby like god behandling som sykehusene er kunnskapsløs og vitner om at han ikke kjenner godt nok til hva slags behandling koronasyke får på sykehusene våre.

Mulighetene for å overleve koronasykdom er store også for de eldste pasientene og alle må få en individuell vurdering av om sykehusbehandling gi bedre prognosene og et mindre ubehagelig sykdomsforløp.

Vi må nå utfordre ideen om at sykehjemsbeboere og andre eldre ikke skal legges inn på sykehus for å få behandling.

Det kan ikke være hovedregelen. En slik regel er diskriminerende og et brudd på den mest basale retten til nødvendig helsehjelp og dermed også på menneskerettighetene. Vi må se på denne praksisen nå mens den er fersk og kan ettergås og før vi får nye smittebølger.

PS! Du leser nå en åpen artikkel fra Dagsavisen. For å få tilgang til alt innhold, se våre abonnementstilbud her.