I Oslo går debatten om hva som blir den økonomiske konsekvensen for vanlige folk med en eventuell innføring av eiendomsskatt. Høyresiden påstår at dette en spesielt usosial beskatning.
I USA er eiendomsskatten en betydelig inntektskilde for lokalsamfunnet. Noen steder er eiendomsskatten så høy at kun høyinntektsgrupper har råd til å bo der. I slike velstående lokalsamfunn kan de offentlige eiendomskattene bli så høye at de lokale myndighetene har råd til offentlige tjenester med meget høy kvalitet. Dette kan selvsagt fremstå som usosialt og lite inkluderende.
Eiendomsskatten som foreslås innført i Oslo fra blant annet Arbeiderpartiet er motsatt. Eiendomsskatten blir ikke så høy at bare rikfolk har råd til bo i visse deler av hovedstaden. Og inntektene fra skatten skal sørge for at alle befolkningsgrupper får gode offentlige tjenester.
Eiendomsskatten kan også gis en grønn profil. En hovedstad har en rekke miljøutfordringer som mange mindre kommuner ikke har, blant annet knyttet til luft- og støybelastninger. Med eiendomsskatt kan kommunen finansiere en offensiv satsing på miljøet, gjennom storstilt utbygging av moderne kollektiv- og sykkeltransport og energigjenvinning.
Skal en storby gjøre et virkelig grønt skifte vil det kreve noen økonomiske byrder for innbyggerne. Til gjengjeld får de fordelene med mindre lokale og globale miljøbelastninger. Vi kunne også tenke oss at folk kunne få fradrag i eiendomsskatten for investeringer i energitiltak i egen bolig.
Eiendomsskatt vil i stor grad belaste folk med god skatteevne og med et betydelig bunnfradrag vil skatten ha en rekke positive sosiale konsekvenser. Evnen til å betale skatt henger selvsagt sammen med inntekt og formue.
De aller fleste med kostbare eiendommer i Oslo har høye inntekter eller stor formue blant annet for å betjene kostnader med å eie en dyr bolig. Disse husholdningene har også gunstige muligheter for rentefradrag på inntektsskatten og lavere formuesskatt enn hva markedsverdi av eiendom tilsier.
Selvsagt finnes det unntak. Du kan eksempelvis kjøpe en dyr bolig for i etterkant å miste inntektsgrunnlaget, som følge av skilsmisse eller arbeidsledighet. Men da vil det være tap av inntekt og ikke eiendomsskatten som gjør at eiendommen blir for dyr å eie.
Eiendomskatt vil klart bidra til en viss økonomisk utjevning i Oslo, en by som er preget av større sosiale og økonomiske forskjeller enn noen annen norsk kommune. Eiendomsskatt med fire millioner kroner i bunnfradrag vil innebære en beskatning av de mest velstående i Oslo. Midlene kan igjen bidra til å styrke livskvaliteten for økonomisk svakere stilte i Oslo, for eksempel eldre som ikke har råd til tjenester fra private selskaper. Eiendomsskatten kan også bidra til å ruste opp byområder hvor det bor mange med lave inntekter.