Nettavisen kunne for rundt ti år siden rapportere om at Norge var «verdensmester i eiendomsrett». Men nå har vi altså idag et bystyremøte i Oslo der bymiljøers skjebner kan bli avgjort mot boligeiernes viljer.
Vi hadde for tre år siden et grunnlovsjubileum. Nå har vi 45 foreliggende grunnlovsforslag til behandling i Stortinget i neste periode. Forslaget om forbud mot uforholdsmessig inngripen i individets frihetssfære kan muligens bidra til å styrke eiendomsrett – om vedtatt og håndhevet godt. Men dette forslaget er ikke noe forslag om å styrke eiendomsretten eksplisitt.
De forslag som direkte berører eiendomsretten, er såkalte presiseringer av den private eiendomsretts innskrenkning. Det er hele tre forslag om å presisere fellesskapets rett til marine viltressurser. Det er ett forslag om å grunnlovsfeste allemannsretten.
Det kan sies mangt om forslag om å presisere både allemannsretten og fellesskapets rett til havressursene. Men det sier ihvertfall noe om hvor stortingsrepresentantenes oppmerksomhet er rettet når de bruker krefter på presisering av noe som allerede visstnok er eksisterende rettspraksis angående innskrenkninger. Og denne oppmerksomheten er altså ikke rettet mot å styrke eiendomsretten.
Der står vi altså når det er tre år siden vi med brask og bram feiret 200 år med Grunnloven, en grunnlov som skulle sikre vår frihet.
Fortetting og reguleringsplaner er nok et område der brudd mot eiendomsretten foregår på en måte som det kanskje ikke snakkes så høyt om. Arild Sæther har omtalt dette i et bidrag om eiendomsrett og fortetting i en nylig utkommet antologi, Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?, redigert av undertegnede.
La oss håpe at det ikke blir begått overgrep idag mot familier med deres hus og hjem i landets hovedstad. Dessverre synes politikeres makt i denne sammenheng å være nærmest absolutt.