La oss først gå tilbake og se på hvorfor dyrepolitiprosjektet i Trøndelag ble etablert i utgangspunktet: Få dyrekrimsaker ble prioritert og etterforsket av politiet, spesielt når dyr i næring var ofrene. Professor i kriminologi, Guri Larsen, har sett dette i sammenheng med at dyremishandling trolig ikke har blitt ansett som alvorlig kriminalitet av politiet. At de som begår vold mot dyr også kan begå vold mot mennesker, har vært en ytterligere begrunnelse for å styrke innsatsen mot dyrevelferdskriminalitet.
Evalueringen av prosjektet beskriver samarbeidsutfordringer i oppstarten mellom Mattilsynet og politiet, blant annet på grunn av utskiftninger i personalet. Selv om det er synd at det tok lang tid å få gode rutiner på plass, er jo formålet med prosjektevalueringer nettopp å gå tilbake, reflektere over prosessen og lære av feilene som er gjort. Når nye dyrepolitienheter nå gradvis skal på plass over hele landet, vil denne lærdommen trolig sørge for at samarbeidet blir langt mer effektivt fra starten av.
Enkelte hevder at oversikten over antall straffereaksjoner viser at dyrepolitiet ikke fungerer. Men for å kunne tolke slik statistikk presist, er det vesentlig med en forståelse av hva som ligger bak tallene. Politiet påpeker at det har kommet inn en rekke tips fra befolkningen etter at ordningen ble opprettet. Det er naturlig at det blir en del henleggelser når oppmerksomheten i befolkningen øker og flere saker blir meldt inn. Ikke alt som kan oppfattes som dyremishandling er lovstridig, kan bevises eller er så alvorlig at politiet kan prioritere etterforskningen.
Dyrepolitiprosjektet dreier seg i stor grad om å utvikle gode rutiner for etterforskning og samarbeid med Mattilsynet, bl.a. angående bevissikring. Dette er en tidkrevende prosess. Fremover er det a vgjørende at politiet og Mattilsynet benytter seg effektivt av hverandres unike ressurser. Sammen har de større mulighet enn noen gang til å gi dyr som utsettes for ulovlig vanskjøtsel eller mishandling, tryggheten og rettferdigheten de fortjener.