Debatt

Dum, dum smarttelefon

Har barnet ditt smarttelefon øverst på ønskelisten til jul? Det er langt ifra sikkert at det snilleste du kan gjøre er å innfri det ønsket.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For en ukes tid siden publiserte NRK en mildt urovekkende reportasje. I teksten «Slukt av Snap» møter vi forskjellige ungdommer som alle har en ting til felles: i flere timer hver eneste dag sitter de klistret til smarttelefonen og Snapchat, der de jobber iherdig for ikke å miste sine «streak»-tall. Streak-tallet viser hvor mange dager du sammenhengende har klart å sende bilder til og fra en annen venn. En jente ved navn Iselin har 138 slike tråder gående og oppgir at hun sender mellom 500 til 1.000 (!) bilder fram og tilbake hver dag. Hun sier bildene som sendes er rimelig uinteressante, det viktigste er bare å beholde tallet. Hun har blitt helt avhengig av å holde det gående.

Sett utenfra virker det manisk – mer som tvangstanker enn et sosialt liv. Det er definitivt en klisjé å være voksen og å grøsse av hva ungdom bruker tida sin på, men med fare for å høres døll ut: Angående sosiale medier og smarttelefonbruk, tenker jeg vi har gode grunner til å grøsse enda litt mer.

Iselin og hennes jevnaldrende i NRKs reportasje tilhører den første generasjonen ungdommer som ikke kjenner til noen oppvekst uten smarttelefon, internett og sosiale medier. Akkurat denne generasjonen har vært et slags sosialt eksperiment, som forskning nå begynner å kunne lese klare tendenser ut ifra. Problematikk som økt søvnmangel, ensomhet og forekomst av depresjon og angst er markant i denne generasjonen, og økende forekomst av disse tingene sammenfaller helt tydelig med en ting: Bruk av smarttelefon.

Dette skriver den amerikanske psykologiprofessoren Jean Twenge enormt godt om, i en lengre kommentar i The Atlantic med den dramatiske tittelen «Have smartphones destroyed a generation?». I sine undersøkelser finner hun blant annet at 57 prosent flere ungdommer oppga at de slet med søvnmangel i 2015 enn i 1991. Bare fra 2012 til 2015 økte antallet unge som ikke klarer å få seg sju timer søvn med 22 prosent. Jo flere timer du sitter på telefonen, jo færre timer sover du. Lite søvn resulterer videre i dårlig konsentrasjon, lav mestring og økt forekomst av stress.

I løpet av samme korte tidsperiode, fra 2012 til 2015, økte antallet gutter som oppgir at de sliter med depressive symptomer med 21 prosent, mens for jentene økte det med 50(!) prosent. 48 prosent flere jenter oppga at de føler seg utelatt i 2015 enn i 2010, mens økningen var på 27 prosent for gutter. På disse tre årene økte smarttelefonbruk blant unge markant.

I Twenges studier har antall tenåringer som eier en smarttelefon blant økt fra rundt 50 prosent til 73 prosent fra 2012 til 2015. Twenges funn er fra USA, men det er ingen grunn til å tro at de ikke er overførbare til Norge. For i 2014 eide hele 90 prosent(!) av alle ungdomsskoleelever i Norge en smarttelefon, altså langt flere enn hva Twenge fant i sine undersøkelser. I Norge oppgir videre 72 prosent av jenter i alderen 15–16 år at de bruker to timer eller mer på mobilen om dagen, mot 51 prosent av guttene. Det er også jenter som oppgir at de sliter mest med disse problemene i både Norge og USA: Søvnmangel, ensomhet og depresjon. Det skyldes sikkert ikke bare telefonen. Men samspillet mellom nye skolekrav, endret foreldrestil, sosiale medier og smarttelefon har definitivt hatt enorm innvirkning på barn og unges liv – og effekten synes ofte å være at det gjør dem ganske ulykkelige. Og kanskje til og med dårligere på skolen? Klassekampen viste i alle fall nylig til en OECD-studie som viste at de landene som brukte mest IKT i skolen opplevde stagnasjon og til dels tilbakegang i viktige fag, mens de som brukte minst IKT gjorde det best.

En norsk undersøkelse som gjaldt engelskundervisning viste på samme måte at de som brukte minst IKT både i klassen og hjemme gjorde det best i faget, mens de som brukte mest IKT gjorde det dårligst. At vi lærer bedre når vi noterer fysisk med blyant på papir, ut ifra våre egne tankemønstre og ikke Word-dokumentets mal, virker i alle fall plausibelt for meg.

Overdreven bruk av data reduserer konsentrasjon, sosial kvalitet og i ganske mange tilfeller psykisk helse. Per siste Barn og medier-undersøkelse går ikke nå bare alle tenåringer, men også over 80 prosent av alle barn mellom ni og 11 år i Norge rundt med en smarttelefon i lommen.

Og når det straks er jul er det helt sikkert tusenvis av barn som har smarttelefon helt øverst på ønskelisten. Det finnes ingen magisk alder der det er greit å gi barn og unge smarttelefon, det må foreldre vurdere individuelt. Men når de først får det, er det i det minste viktig å ha det ovennevnte i bakhodet og å lage strenge regler for hvor, når og hvordan smarttelefonen brukes basert på dette. Det gjelder ikke bare de aller yngste. Eventuelt kan man selvsagt krysse fingrene for at de hyppige undersøkelsene som viser skadevirkningene av barn og unges smarttelefonbruk kun er vår tids variant av voksenskrekk for rock ’n roll. Men, igjen, ikke for å høres døll ut: Jeg ville anbefalt å ta dem på alvor.

Mer fra: Debatt