Vi har med interesse lest Lin Marie Holviks spørsmål av 26. februar om når Kunnskapsministeren vil lansere en plan for styrking av de estetiske fagene i skolen, og Kunnskapsministerens svar på dette av 5. Mars.
Stortinget ba regjeringen i vedtak 11 i Meld. St. 28 (2015-2016) regjeringen om "...å komme tilbake med en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort og lang sikt. Planen må også omhandle rekruttering av lærere til de praktisk-estetiske fagene". Det er dette vedtaket Holvik viser til, og det er dette vedtaket alle som arbeider med estetiske fag (dvs musikk og kunst og håndverk) i grunnskole og lærerutdanning venter - etter hvert noe utålmodig - på resultatet av.
Kunnskapsministeren ser ut til å mene at problematikken for estetiske fage i skole- og lærerutdanning vil løse seg ved en god læreplan, og at det er lurt å vente med å tenke på andre tiltak til den påbegynte læreplanen er ferdig. Vi mener Kunnskapsministeren med dette skyver både arbeidet og ansvaret foran seg. De estetiske fagaene er i en utsatt stilling i skole og lærerutdanning, noe fagmiljøer og forskning har pekt på i mange år. Læreplanen er det viktigste grunnlagsdokument for faglig arbeid i skolen, og det er fint at læreplanen revideres i alle fag. Å tro at problemene for estetiske fag løses ved en læreplanrevisjon er derimot naivt og forenklet.
Etter 2003, da det ikke lenger var obligatorisk med et praktisk eller estetisk fag for lærerstudenter, har estetiske fag i lærerutdanning blitt stadig mer marginalisert, og store "kjernefag" som norsk, matematikk og pedagogikk har fått prioritet. Vi vet fra forskningen at lærerkompetansen i estetiske fag i grunnskolen er lav sammenlignet med andre fag, og det står særlig dårlig til på barneskolen. Omkring 4 av 10 lærere som underviser i musikk eller kunst og håndverk har ikke formell utdanning i faget, og blant dem som har formell bakgrunn i ett av fagene er det store variasjoner i hvor mye faglig fordypning de har fra utdanningen. Forskningen viser også at lærere systematisk ikke får tilbud om etter- og videreutdanning i estetiske fag. Symptomatisk nok er Utdanningsdirektoratets tilbud om videreutdanning i estetiske fag magert: For 2019-2020 omfatter videreutdanningstilbud i estetiske fag kun 5 av 194 kurs totalt. Slik situasjonen for øyeblikket er i lærerutdanningen og på etter- og videreutdanningsfronten, er det ikke grunn til å tro at kompetansen i estetiske fag vil øke framover. Det vil dermed nødvendigvis bli vanskelig for lærere å gjennomføre den læreplanen Sanner setter sin lit til.
Her må det inn tiltak på flere nivå for å styrke elevenes utdanning i estetiske fag i grunnskolen, og de fleste av disse kan påbegynnes med en gang. Vi tillater oss å komme med ti ting Sanner kan jobbe med mens han venter på ny læreplan:
- Gjøre praktiske og estetiske fag til en nasjonal satsing i barnehage og opplæring på lik linje med for eksempel realfag, språk og teknologi. Hvis regjeringen mener at praktiske og estetiske fag skal styrkes i skolen, så vil dette være et godt og forpliktende signal.
- Innføre krav om kompetanse for lærere i estetiske fag på alle nivå.
- Utarbeide og implementere et mer omfattende etter- og videreutdanningstilbud i estetiske fag for de som allerede jobber i skolen.
- Gjøre det økonomisk attraktivt for kommuner og skoleledere å la lærere ta etter- og videreutdanning i estetiske fag. I dagens situasjon velges disse fagene vekk til fordel for såkalte "kjernefag".
- Styrke alle framtidige læreres estetiske kompetanse uavhengig av hvilke fag de har valgt å studere. Dette kan gjøres ved å styrke eksisterende studietilbud i estetiske fag og gjennom å gi estetiske læreprosesser større rom i pedagogikkundervisningen.
- Gjøre det attraktivt for studenter å velge estetiske fag i lærerutdanning, for eksempel ved å bruke studiefinansieringsordningen strategisk.
- Gjøre det økonomisk attraktivt for lærerutdanningsinstitusjoner å utvikle gode og bærekraftige studietilbud i estetiske fag.
- Øke timetallet til estetiske fag i skolen, og sørge for at alle skoler er garantert rammebetingelser til å gjennomføre læreplanfestet undervisning i alle fag. Regjeringen har tidligere vist vilje til å timeplanfeste satsinger, så dette bør la seg gjøre.
- Styrke estetiske fag på selvstendig grunnlag i skolen. Det betyr at opplæringen i estetiske fag ikke skal outsources til kulturskoler og Kulturtanken, eller skyves over i SFO. Kunstneriske fritidsaktiviteter og samarbeid med kulturfeltet er flott, men det er skolens ansvar å gi elevene opplæring i estetiske fag på lik linje med i andre skolefag.
- Rektorer og skoler må forpliktes til å jobbe systematisk med alle fag på alle nivå, for eksempel med tanke på å utvikle planhierarkier for alle fag (strategiske planer, lokale læreplaner, årsplaner, ukeplaner, foreldre-skole-samarbeid).
Til sist: Om departementet trenger flere faglige innspill og hjelp til å utarbeide sin framtidige strategi, er vi mange som jobber i skole og lærerutdanning som gjerne vil bidra!
Kari Holdhus
Førsteamanuensis i musikkpedagogikk, Høgskulen på Vestlandet
Catharina Christophersen
Professor i musikkpedagogikk og forskningsprogramleder, Høgskulen på Vestlandet