«Du får ikke flere sjanser, Ropstad!» sier Kjersti Aspheim

I dag er en sorgens dag for kvinners rettigheter i Norge, vi er satt et ukjent antall år tilbake i tid, til en tid noen menn forgyller. Da menn var menn og kvinner tjenerinner. Det er klart de som snakker om at «likestillingen er gått for langt» «kvinner har det bedre hjemme, de ønsker egentlig helst å være hjemme med barna.» «kvinner velger selv å ta jobber der de tjener mindre enn menn.» kan feire i dag. Likestilte kvinner vet at dette er et tilbakeslag vi ikke fortjente. Og ærlig talt, jeg så den komme Erna, dessverre.


Bakgrunnen for denne salven er at den kristenkonservative Kjell Ingolf Ropstad (KrF) skal styre barne- og familiepolitikken i Norge. Det vil si at mannen som har likestillingen i norsk politikk i sine hender har idealer tilbake til år 0. Smak på den. Tilbake til Jesu tid, da kvinner ikke hadde rettigheter overhode. Ja, det er godt mulig Jesus var bedre enn mann i gata, men du skjønner hva jeg mener. Hvor landet ligger. 

Sitat fra VG i dag: «Selv håper han folk gir ham en sjanse.» Du har alt brukt opp alle sjansene dine til å vise at du er en voksen, ansvarlig og likestilt mann som hører hjemme i en regjering i 2019. I en annen post kunne jeg under tvil sagt «Riktignok er kvinnesynet hans under pari, men han kan helt sikkert gjøre en god jobb… bla bla bla».

Det som irriterer meg aller mest, er at nå kommer tiden og ressursene til en bråte dyktige kvinner til å gå til å ta utallige omkamper etterhvert som du kommer til å løfte hver stein for å komme tilbake til Jesu tid. Tid som kunne vært brukt på klimakamp.

Jeg skal ikke si at jeg hater deg, jeg er for voksen til det. Men jeg hater og ser ned på kvinnesynet ditt, verdensbildet ditt og målene dine om å redusere likestilling om til et diffust «likeverd». Et + ord som er så diffust at selv tradisjonelle muslimer kan si seg enig.