På vårt ekstraordinære landsmøte 2. November tok partiet et valg; å forhandle med Solberg-regjeringen og tre inn i den dersom vi får nok gjennomslag. Det var et skuffende og vanskelig valg for mange i partiet, meg selv inkludert. Kanskje ikke først og fremst fordi vi valgte Erna Solberg foran Jonas Gahr Støre, men fordi partiet valgte å gå inn i regjering FrP fremfor en regjering med tyngdepunkt i sentrum av norsk politikk.
Mange av oss på den tapende siden har derfor vært usikre på hva som var veien videre for vårt engasjement. Er KrF fremdeles det rette stedet for vårt engasjement? Jeg, og heldigvis flere med meg, har landet på ja. Noen er fortsatt usikre. Og noen har allerede meldt seg ut. Jeg håper Drivkraft kan bidra til at enda flere lander ned på «ja».
Etter landsmøtet oppfordret flere på den vinnende siden oss som tapte til å bli med videre. Jeg tror den viktigste oppgaven de «blå» har hatt frem til i dag, for å få oss «rød» med videre, har vært å vise oss raushet og vise tydelig at vi fremdeles er velkommen i partiet. Jeg vil si at siden som vant, med noen få unntak, har vært nettopp det med oss som tapte- rause og vist forståelse.
Jeg skulle veldig gjerne sagt at jobben for å samle partiet var ferdig nå. Men slik er det ikke- veivalgsprosessen var for opprivende til det. Mange er fremdeles usikre, og jeg håper den «blå» fløyen kan fortsette å vise den samme rausheten videre- også når det gjelder Drivkraft.
Jeg kan forstå alle de som var skeptiske til Drivkraft første gang de hørte om ideen. Både «rød» og «blå» i partiet. Men jeg håper de fleste vil lytte og prøve å forstå hva dette er før man går hardt ut med kritikk. Fordi konferansen «Drivkraft for det som betyr noe» som holdes 9. Februar blir et forum hvor alle vi som ble tent av verdidebatten Knut Arild Hareide satt i gang kan prate sammen. Vi kan finne inspirasjon for å fortsette i KrF.
Noe kritikk har også Hareide fått, for å stille opp på konferansen- blant annet fra Vebjørn Selbekk. Det finner jeg veldig merkelig. Det har jo vært vanlig at en partileder stiller opp når man får invitasjon til slike arrangement. Og dessuten- hvor var Selbekks kritiske røst når Hareide har stilt opp på Oslo Symposium, som jo har jobbet aktivt for blåblå innflytelse? Jeg tror at dersom Selbekk hadde fått sitt ønske oppfylt- at Hareide takket nei til å tale på konferansen- så ville enda flere «røde» KrF-ere stilt seg spørsmålet om man fremdeles var velkommen.
Hva veien videre blir for Drivkraft etter konferansen 9. Februar er ikke sikkert. Kanskje det ikke blir noe mer enn den ene konferansen? Kanskje det blir en årlig konferanse? Kanskje en tankesmie? Kanskje et nettverk? Eller noe helt annet? Ingenting er bestemt. Med unntak av en ting; Drivkraft er ikke begynnelsen på et nytt parti. Et nytt parti ville bidratt til mer splittelse; og det er det siste KrF trenger nå dersom vi skal lykkes fremover.
Kristelig Folkeparti trenger bredden for å lykkes videre fremover. Det nytter ikke om bare halve partiet blir med videre. Vi står også samlet om det meste av politikken vår, selv om vi ønsket litt ulike retninger nå. Drivkraft er symptomet på at ikke alle sår i KrF er leget etter høsten, men i dette tilfellet er kanskje symptomet også selve medisinen partiorganisasjonen leter etter?
- Simen Bondevik, Leder i Akershus KrF
- Kristin Walstad, Styremedlem i Asker KrF