Verdt å stoppe opp ved? Det handler selvsagt om verdier og politikk i en større sammenheng. Men behandlingen av denne råtøffe, vesle tundrafuglen er samtidig illustrerende for regjeringens nådeløse prioriteringer. Fuglen er en av de bare 13 mest utsatte artene som Norge har sett seg råd til å prioritere. Det er i seg selv patetisk. Både Norge og Sverige har gjennom FN forpliktet seg til å stoppe tap av arter innen 2020. Sverige har færre truede arter enn Norge, men har likevel egne oppfølgingsprogrammer for 263 av dem. Det er 20 ganger så mange.
For dverggåsa er likevel situasjonen at et spekter av tiltak de senere årene faktisk har virket. Tidligere var fuglen vidt utbredt i det nordlige Skandinavia, men finnes nå bare på et begrenset område i Finnmark. Minimal ungeproduksjon pga årets seine snøsmelting er det lite vi kan gjøre noe med. Men siden 2000 har bestanden hatt en gledelig økning, til tross for at hele dagens bestand bre består av 150 fugler.
I opposisjon var Høyre offensive i spørsmålet om behovet for oppfølging av utrydningstruede arter. Da naturmangfoldloven skulle innføres, viste stortingsrepresentant Peter Gitmark til at vi har nesten 2.000 truede arter, og fremhevet at det er nødvendig med et raskt tempo i utvelgelsen av arter som skal prioriteres.
I posisjon har de blåblå føyd til noen ytterst få arter som allerede var foreslått og utredet av den rødgrønne regjeringen. De har ikke tatt et eneste selvstendig initiativ. Dvs – inntil i år. Nå skal det til gjengjeld kuttes.
Kanskje vil fortsatt dverggåsa bli prioritert. Spørsmålet blir da hvem eller hva som skal nedprioriteres. Kanskje noen skal ut? Vi har vel arter å miste?
Tittelen «Offer for drepende dårskap» er hentet fra et oppslag om dverggås på departementets hjemmeside da fuglen ble satt opp på den prioriterte lista. Det skulle innvarsle en hardt tiltrengt opptrapping for å redde de aller mest trua artene våre. Men da de blåblå strøk «vern» fra navnet på Miljøverndepartementet, var det mer enn symbolikk. «Drepende dårskap» kan like gjerne stå som overskrift over svært mye av regjeringens samlede miljøvernpolitikk.