I Aftenposten 26.april uttrykker bystyrerepresentanten, Camilla Wilhelmsen (Frp), et ønske om sikre friområdet på Kikkutkollen for allmenheten ved å stanse planprosessen med "Dødshuset". Det gjør hun ved å fremme et privat forslag for bystyret. Noe hun har full anledning til som bystyrerepresentant.
Tidligere er et innbygger-initiativ, med i praksis samme formål, blitt oversendt til plan-og bygningsetaten uten å bli behandlet i bystyret. Det er fare for at dette private forslaget vil lide samme skjebne. En bydel, som sårt trenger åpne fellesarealer for rekreasjon og lek, står i fare for å få dette sterkt forringet og privatisert.
Plansaken vil altså kunne gå sin gang. Støttet av en plan- og bygningsetat som mener formålet, et kunstprosjekt i form av bolig for kunstneren Bjarne Melgaard, er så viktig for bydelen at et svært dårlig bytte mellom friområde og boligformål blir anbefalt. Tilsynelatende også støttet av byantikvar Janne Wilberg med uttalelse om en «mindre rokkering» av arealer og hennes tvilsomme påstand om at tomteeier har rett til å bygge på kollen. Ved å argumentere for saken på saksfelt som tilligger plan- og bygningsetaten gjør byantikvaren seg selv trolig inhabil i håndteringen av reguleringssaken i neste omgang.
Det er all grunn for alle politikere i alle partier å være på vakt. På tross av massive innvendinger og politiske initiativ, risikeres det at etater vil anbefale at et eksklusivt kunstprosjekt tar plassen fremfor et natur- og friområde i en bydel under sterk utbygging.
Det gjør man rett og slett ikke av hensyn til Kikkutkollen, de allmenne interessergenerelt og Munchs minne spesielt.