Debatt

Døden på Oslo bysykkel

Gjennomsnittlig dør ti personer hvert år i sykkelulykker. Jeg kunne blitt en av dem.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Runa Fjellanger

1 213 772, 1 213 834, 1 213 981. Mens jeg skriver dette øker antallet turer på bysykkel i 2017. Selv om Oslo blir kritisert for å være en utrygg sykkelby, blir det stadig flere som tar en tur på de blå og hvite syklene. Men noen ganger er sykkelen like farlig som de manglende sykkelstiene.

En mandag i juni henter jeg som vanlig en bysykkel fra nærmeste stativ. På vei ned en sidegate merker jeg at girene ikke funker helt, prøver å bremse litt ned samtidig. Det er da det går opp for meg: Bysykkelen har ikke bremser. Noen har kutta dem. «Bremsene virker ikke!»

Som barn satt jeg bakpå pappas sykkel og lo da han ropte «bremsene virker ikke!» på vei ned bakkene i nabolaget. Når bremsene faktisk ikke funker er det ikke like morsomt. Jeg er på vei ut i Ullevålsveien og tenker raskt. På noen få sekunder rekker jeg å vurdere alternativene mine. Fortsetter jeg rett fram treffer jeg midtdeleren, svinger jeg opp kan jeg frontkollidere med en bil, svinger jeg ned vil farten bare øke og øke.

Jeg hopper av sykkelen.

Jeg var heldig. Jeg fikk bare noen imponerende blåmerker, noen små kutt, to skrubbsår som gjorde vondt hver gang jeg bøyde kneet og knust mobilskjerm. En bekjent av meg var også heldig, da hun måtte hoppe av bysykkelen fordi bremsene var kutta. «Jeg slapp unna med skrekken og et par skrubbsår,» sier hun.

Hvor ille kunne det egentlig gått? Begge kunne blitt en del av statistikken. Én av de i gjennomsnitt ti personene som mister livet hvert år i sykkelulykker. Én av de omtrent 65 personene som blir alvorlig skadet. Det kan gå skikkelig, skikkelig ille på sykkel. Samme bekjent havnet i en sykkelulykke en stund senere. Når jeg sender en melding og spør om hun kan fortelle litt mer om skadene svarer hun: «Jeg har vært hos tannlegen og har 25mg valium i systemet. Minn meg på dette i morgen». For så ille kan en sykkelulykke ende: «Sprukket leppe, løs tann med regulering og rotfylling, brukket hånd, brukket nese og noen ville skrubbsår».

«Har dere varslet brukerne om at bremsene kan være kuttet?» spør jeg. «Nei, det har vi ikke. I brukervilkårene har alle medlemmene godkjent at de har ansvar for å sjekke sykkelen,» svarer Oslo bysykkel. Selvfølgelig burde jeg har sjekket bremsene. Selvfølgelig bør alle sjekke bremsene. Selvfølgelig ligger skylda hos dem som kutter bremsene, ikke hos Oslo bysykkel. Burde det ikke også være en selvfølge at alle Oslos bysykler fikk et lite varsel om å sjekke bremsene sine, bare i tilfelle det finnes enda flere bysykler med kuttede bremser? Til slutt sa Oslo bysykkel at de kunne vurdere å sende ut en melding. Den har ennå ikke kommet, men kanskje husker du som leser dette å ta en ekstra titt på bremsene dine.

Mer fra: Debatt