Direkte pinlig. Og problematisk

Dårlig seksualundervisning gir internett enorm definisjonmakt. Og der er det mye rart.

Du sitter i klasserommet i en helt alminnelig niendeklasse. Inn kommer læreren med en bærepose fra Kiwi, og alle vet hva som skal skje. Det er den uka i året. Det er det kapittelet i boka.

Læreren ser opp med et lidende blikk. Overleppen er dekket av svetteperler, og kinnene er røde på tross av at hen hverken har åpnet posen eller munnen. Det kunne like gjerne ha vært en scene fra Game of Thrones, der læreren er Cersei og elevenes blikk skriker «shame.» Det er ingen vei tilbake. Det er tid for seksualundervisning.

Svært mange har hatt lignende opplevelser i klasserommet, og det er ikke bare direkte pinlig. Det er problematisk.

Først og fremst er det kritikkverdig at seksualundervisningen er komprimert inn i to små kompetansemål i læreplanen for henholdsvis barne- og ungdomstrinnet.

Etter 10.klasse, skal ungdom kunne: «beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår» og «formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort».

Disse to kompetansemålene er ofte temaet i «uke 6» i niende klasse. Basert på nyhetsbildet under russetiden, det vil si cirka fire år etter at elevene skal være utlært i grensesetting og respekt, kan det brått virke som at den lærdommen ikke sitter som støpt i hjernebarken.

Ikke overraskende tyr derfor mange ungdommer til nettet for å lære om sex. I en artikkel fra NRK uttrykte psykiatrisk sykepleier Trude Slettvoll Lien fra Sex og Samfunn bekymring, fordi unge gutter lurte på «hvordan de skal få jenta til å svelge sæd», i tillegg til at hun fikk spørsmål om gruppesex.

Ingen kan klandre disse guttene for å være nysgjerrige. Dog er det viktig at noen tar ansvar for at ungdom ikke kommer i situasjoner der de står i fare for å tråkke over andres grenser.

For det er et faktum at «pornofenomener» som gangbang, bukkake, double penetration og så videre ikke er, eller bør være, på agendaen når et par nervøse tenåringer skal ligge for første gang. Men om den primære læringskilden har formidlet at kvinner foretrekker å få sæd i øynene, og at penis bør være 25 cm lang, er det lagt til rette for både sviende nederlag og øyne.

Seksualundervisningen er uten tvil et ekstremt viktig verktøy for å fremme sunne og gode holdninger til sex. Men en elev som allerede har sett pornofilmer med titler à la: «Stepmom f*cks stepson in daughter’s bed», skjønner ikke hvorfor den tomatrøde læreren vil at hen skal tre et kondom på en banan.

Og en elev som har sendt bilder av tissen sin i så mange ulike vinkler, vil synes at de anatomiske illustrasjonene i læreboka er like interessante som en reprise av Hotell Cæsar.

Nå som et arbeid med nye læreplaner er i gang er det viktigere enn noen gang at kompetansemålene åpner for en dialog om nytelse, porno, bildedeling, voldtekt og seksuell trakassering.

Begrepene må stå svart på hvitt i læreplanen; da må de nemlig behandles i klasserommet. Når det ikke blir gitt tilstrekkelig seksualundervisning blir mange unge fratatt muligheten til å ha det bra med sex i ungdomsårene.

Videre gir det internett en enorm definisjonsmakt over hva sex er. Og er det en ting vi vet i 2019, er det at skremmende mye du leser på internett ikke er sant.