Denne høsten begynner 60.000 nye forventningsfulle 6-åringer på skolen. De er vant til å bruke digitale verktøy for å utforske, underholde og lære. Vil skolen opprettholde læringslysten og nysgjerrigheten hos disse barna?
Små barn er knappe året når de har sitt første møte med digitale verktøy, og raskt lærer de seg å finne Pippi på YouTube og apper med dyrelyder. Senere avanserer ungene til kildesortering med Albert og de setter sammen bilder og lyd til egne filmer. Ungene blir gode til å konsumere og produsere, og allerede som 4-åringer kan de løse avanserte ligninger som de ikke skal kunne før de er nærmere 15 år. Teknologi gjør kunnskap mer tilgjengelig og tilpasset hver enkelt av oss. Dette gjør at måtene vi lærer på endres, utfordres og forbedres.
Kartlegginger og forskning viser at barns læringslyst øker når de bruker teknologi de kjenner til å lære nye ting. Digitale læremidler er dermed med på å skape motivasjon for læring og dermed også bedre læringsutbytte. Like viktig er det at unger får øve grovmotorikk ved å klatre i trær og lære å svømme ved å være i vann. Digitale læremidler er den eneste måten vi reelt sett kan tilpasse læring til hver enkelts nivå og behov. Læreren kan følge hver elevs progresjon og se hvor innsatsen skal settes inn. De flinke blir enda flinkere og de svake blir også flinke. Bruk av digitale læremidler vil dermed være med å gjøre norske elever totalt sett bedre, i alle fag og på alle nivå.
De digitale skillene vokser i skolen og det er ikke sikkert at de 60.000 nye 6-åringene vil få digitale ferdigheter. Dette på tross av at Stortinget har vedtatt at det er likestilt med det å kunne lese, skrive, presentere og regne. I grunnskolen er det langt mellom tilgjengelig datautstyr, men de digitale skillene oppstår også mellom klasserom. Alt avhenger av lærerens trygghet og kompetanse i bruk. En kartlegging Senter for IKT i utdanningen har utført, viser at lærerne ikke har lært hvordan de skal bruke teknologi pedagogisk. Dermed går elevene glipp av verdifulle verktøy for læring.
Uten læreren vil vi aldri lykkes med å heve nivået og utvikle metodene for god læring. Lærerne fortjener kompetanseløft slik at de kan veilede elevene til ny kunnskap med enda rikere læringsmuligheter. IKT-Norge håper kunnskapsministeren nå tar lærernes digitale kompetanseløft på alvor slik at teknologi kan benyttes for å gi enda større læringsglede og at 60 000 nye elever kan få tilpasset opplæring.