Dette kan bryte ned ungdomskriminaliteten i Oslo

Et lite antall gutter står for stadig større deler av ungdomskriminaliteten i Oslo. Skal vi snu utviklingen trenger vi en satsning på forebyggende fritidsaktiviteter som kan utkonkurrere det de kriminelle miljøer lokker med.

Av: Håvard Ellingsen, mangeårig leder ved Oslo Røde Kors sine aktivitetshus for unge

Diskusjonen om de såkalte unge gjengangerne, unge gutter med gjentatte lovbrudd, har vokst seg stor. Nylig la SaLTo, samarbeidet mellom Oslo-politiet og Oslo kommune, frem sin årlige rapport om ungdomskriminalitet. Den viser at det er rekordmange unge gjengangere i Oslo. Ministere og byråd valfarter til utsatte områder for å snakke med de som er berørt av ungdomskriminaliteten. De får høre om 10-åringer på Mortensrud som later som om de går med kniv og har kriminelle som forbilder. Alle er enige om at noe må gjøres, men ingen tør å investere nok i forebyggende tiltak.

 

For meg er det ikke vanskelig å forstå hvorfor unge gutter med bestemte forutsetninger utvikler en kriminell livsstil. Mange kommer fra hjem med lav sosioøkonomisk status og med begrenset oppdragerevne, i områder med store levekårsutfordringer. Skolen er en arena der de sjelden opplever mestring eller at deres egenskaper anerkjennes. Samtidig står døren på gløtt til etablerte kriminelle miljøer som gir mulighet for å utvikle en tøff og maskulin identitet, få seg penger og status, oppleve tilhørighet, samhold og beskyttelse. Gangsteridentiteten de kriminelle miljøene dyrker er spesielt appellerende for unge gutter som kommer fra vanskelige levekår. Den representerer for mange den store drømmen.

 

Fritidstilbudets potensial

Under offentliggjøringen av SaLTo-rapporten stilte Oslo-politiet spørsmålet: Hvordan kan samfunnet lykkes bedre i å stanse utviklingen av unge kriminelle gjengangere? Mitt svar er å styrke fritidstilbudene for unge og satse på forebyggende tiltak. Jeg har vært leder for Oslo Røde Kors sine aktivitetshus for ungdom i elleve år, i bydel Grorud, Søndre Nordstrand, Frogner og på Grønland. Gode fritidstilbud er et av de sterkeste virkemidlene vi har for å imøtekomme og forebygge ungdomskriminalitet. Selv overfor de unge gutta som har tatt et tydelig skritt i feil retning.

 

For utenforstående er fritidsklubben et samlingssted for ungdom. De fleste forstår ikke hva som egentlig foregår der og hvor viktige de er i unges liv. De er arenaer for å oppleve mestring, bli kjent med andre, bygge sin egen identitet, utvikle ferdigheter og mye mer. Det er viktig å skape et tilbud som er så attraktivt at alle ønsker å delta. Hvis ungdommen selv får være med på å forme innholdet, blir aktivitetene relevante og treffsikre.  I Røde Kors har vi valgt å satse på aktivitetshus med arbeidstrening gjennom baristaopplæring og Gatemegling, et konfliktløsningsverktøy for ungdom. Vi ser at aktiviteter som DJ-skolen og musikkverkstedet Hip Hop 101 gir en mulighet til å oppleve mestring, status og stolthet. Til sammen er dette et godt og attraktivt alternativ til den kriminelle livsstilen.

 

SaLTo-rapporten understreker at mestringsarenaer er viktig for selvfølelse, utvikling og motivasjon. Slike arenaer er viktige alternativer til å være på gata, og beskytter mot risikofylte situasjoner. NOVA-rapporten Fritidsklubber i et folkehelseperspektiv, basert på UngData-undersøkelsen viser at fritidsklubbungdommer oftere rapporterer om problematferd, i form av regelbrudd og slåssing. Dette er en klar indikasjon på at klubbene oppsøkes av ungdom med utfordringer, og er dermed en god arena for å bli kjent med ungdommene på deres egne premisser.

 

Oslo må trappe opp

I desember 2018 dokumenterte Kommunerevisjonen i en rapport at Oslo har betydelige svakheter og hull i fritidstilbudet for byens barn og unge. Oslo Røde Kors fikk da forhåpninger om at Oslo kommune, som en respons på de nedslående funnene, skulle sparke i gang et etterlengtet løft for byens fritidstilbud. Vi ble imidlertid skuffet over de manglende ambisjonene og diffuse tiltakene byrådet skisserte i høringsforslaget som ble lagt frem for bydelene. Selv om vi de seneste årene har sett en økning i ungdomskriminaliteten, nøler Oslo kommune med å iverksette en større forebyggende innsats. I noen bydeler kuttes det til og med i ressurser i barne- og ungdomstilbudet.

 

Økt kriminalitet i hovedstaden løses ofte ved at det settes inn store politiressurser når problemet har blitt for stort, for å bryte ned miljøene. Denne typen brannslukking er kostbar og tar ikke tak i de bakenforliggende årsakene. Oslo kommune må satse på et mye sterkere, bredere og variert tilbud for ungdom, spesielt i levekårsutsatte områder. Det er sannsynligvis en av de klokeste investeringene Oslo kan gjøre. Det må etableres flere gratis, kvalitetssikrede lavterskeltilbud for barn og unge, og disse må sikres gjennom økonomiske støtteordninger som både dekker oppstart og langvarig drift.

 

På statlig nivå trenger vi en lovfesting av forebyggende tiltak til barn og unge.  Fritidserklæringen som ble underskrevet av kommunene, frivilligheten og staten bygger på FNs barnekonvensjon og sier at barn og ungdom skal involveres og ha innflytelse over sin lek og fritidsaktivitetene de skal delta i. Vi må sørge for at bydelene får et større eierskap til Fritidserklæringen og at barn og unge får medvirkning i arbeidet med å nå målsettingen.

 

Nå er tiden inne for å vise handlekraft, og Oslo byråd og regjeringen har den siste uken lansert hver sine tiltakspakker. Mange av tiltakene er ren brannslukking. Selv om dette også trengs i dagens situasjon, er det kostbart og løser ikke problemene på lang sikt. Vi må satse på barn og unge før de synes det er kult å ha kniv i lomma. Gi gangstertilværelsen en verdig motstander.