Oppgjør med totalitær tenkning og praksis bør innebære å ta avstand fra alle totalitære ismer som deler karakteristika hva angår grunnleggende menneskeforakt. Nazismens grusomheter skal jeg ikke oppramse. De burde være kjent nok, men siden det fremdeles finnes en del ”rettroende” på venstresiden, kan det være greit med en liten gjennomgang av venstrefascismens eksesser.
Ser vi bort i fra revisjonister på venstresiden og beinharde kommunister som fornekter virkeligheten, hersker det liten tvil om at folkemordet som fant sted under Mao sitt styre i Kina var et av de verste folkemordene i verdenshistorien noensinne. Det er anslått av Mao mer enn firedoblet antall døde enn hva Hitler-regimet og nazistene var ansvarlige for. Mao ble kjent som en ideologisk ledestjerne for norske AKP-ml’ere, marxistleninistene, med Stalin som en god nummer to i det ideologiske stjernehierarkiet.
Folkemordet under Mao fant sted i perioden 1958 til 1969. I de verste årene som var under “Det store spranget”, døde opptil 45 millioner mennesker (Dikötter, F.”Mao's Great Leap to Famine” The New York Times 16.desember 2010/Dikötter, F. ”Mao’s Great Famine: The History of China’s Most Devastating Catastrophe, 1958-1962”Walker & Company 2011). Sadisme og grusomheter fant sted i stort omfang og mellom 2 og 3 millioner av ofrene for ”Det store spranget”:
"were tortured to death or summarily executed, often for the slightest infraction. People accused of not working hard enough were hung and beaten; sometimes they were bound and thrown into ponds. Punishments for the least violations included mutilation and forcing people to eat excrement"(Dikötter,F. "Mao's Great Leap to Famine" The New York Times 16.desember 2010).
En grunn til folkemordet var at Mao ville at Kina skulle komme opp på vestlig nivå økonomisk slik at det i løpet at et drøyt tiår skulle Kina nå igjen Vesten i produktivitet. Som følge av brutal tvangskollektivisering og en fullstendig feilslått landbrukspolitikk, brøt det ut omfattende hungersnød med millioner av døde som resultat. Under kulturrevolusjonen som fant sted 1966-1969 ble opp mot 30 millioner drept (Becker, J. ”Hungry Ghost: Mao's secret famine”New York: Free Press, 1996./Cheek, T. “Mao Zedong and China's revolutions: A brief history with documents”2002 Bedford,St. Martin's./Spence, J. ”Mao Zedong: A Life”A Penguin Life2006).
Når det gjelder Stalin er det vanskelig å fastslå hvor mange millioner som eksakt døde som følge av terrorveldet, men det er mange nok til at han er på linje med Hitler. Mao på sin side synes å overgå dem begge med stor margin i antall døde og drepte. Stalins terrorregime startet en bølge av henrettelser som begynte på 1930-tallet med utrenskningene som følge av en politisk paranoia hvor Stalin så fiender overalt, selv i sin innerste krets av angivelige fortrolige. Flere millioner ble ofre for tvangsarbeid, deportasjon, sultedød, henrettelser, massakrer, tortur og arbeids/konsentrasjonsleire (Naimark, N.M.Stalin's Genocides Princeton University Press 2010).
Under tvangskollektiviseringen ble for eksempel 30000 “kulaker” eller storbønder skutt, mens omkring 2 millioner ble deportert til Sibir og nordlige deler av Russland (ibid). Den brutale tvangskollektiviseringen, drapene på “kulakene” og deportasjonene, var en sterkt medvirkende faktor til hungersnøden i Ukraina hvor mellom 3 og 5 millioner døde (ibid). I det utmerkede bokverket ”Russlands århundre” av Brian Moynahan står følgende å lese:
"Grusomhetene fantes ikke bare i Ukraina, hvor Robert Conquest i sin klassiske beretning om kollektiviseringen, The Harvest of Sorrow, anslår at fem millioner døde, mellom en femdel og en firedel av Ukrainas befolkning på landsbygda. I Kasakhstan døde kanskje en firedel av innbyggerne under kollektiviseringen. Tyskerne i nedre Volga-regionen som var blitt oppmuntret til å innvandre av Katarina den store, mistet kanskje 200000 i hungersnød og fangeleirer. Kosakk-regionen i Don og Kuban led fryktelig under forvisningene og hungersnøden. En landsby som hadde underholdt 20000 mennesker ble redusert til en naken mann som sloss med katter i sanden om en død due. De andre var blitt deportert eller drept i en av de mange opprørene som preget kollektiviseringen. Moralen i Den røde hær sank, for "i hver avdeling var det massedesertering av bondesoldater som skyndte seg hjem til landsbyene sine, med eller uten geværene sine, for å øve hevn mot lederne av kollektivene". I deler av Ukraina og Kaukasus ble det brukt fly for å slå dem ned. En skvadron som nektet å skyte med maskingevær mot kosakklandsbyer ble oppløst, og halvparten av personellet henrettet." (s.152, Moynahan, B. Gyldendal Norsk Forlag A/S 1994).
Det er liten tvil om at ufattelige grusomheter ikke kjenner noen grenser uansett hvilket politisk fortegn det totalitære styresett har hatt, høyre eller venstre.I likhet med nazismen var både stalinismen og maoismen karakterisert av bruk av omfattende statsterror som gjennomgående politisk strategi for å paralysere en befolkning til lydighet. Samfunnet ble lammet av en frykt som gjennomsyret samfunnet fra topp til bunn ved bruk av hemmelig politi, systematisk overvåkning og angiveri, summariske rettssaker for å knuse politiske opposisjonelle, vilkårlige henrettelser, bruk av arbeidsleirer eller konsentrasjonsleirer, ensretting av utdanningsinstitusjoner, medier og kulturlivet osv. osv.
Systematisk statsterror ble brukt i massiv målestokk under Stalin og Mao med millioner av drepte som resultat. Dette er ugjendrivelig og grundig dokumentert, men typisk for venstrefascister er at de benekter, bortforklarer eller bagatelliserer sannheten om statsterror og folkemord som vestlig, kapitalistisk og borgerlig propaganda. Det viser hvor sekterisk, fjern og virkelighetsfornektende stalinister og maoister kan være i sin oppfatning av verden omkring seg og av historien som de fremstiller på sin høyst eiendommelige, eventyraktige måte.
