Det totalitære demokratiet: overvåkingssamfunnet lever videre

Vi har hatt et valg. Men det får neppe noen konsekvenser for overvåkingssamfunnet. Det kryr av overvåkingskameraer. Det er uavhengig av hvilken blokk som styrer.

Vi sitter på bussen eller toget med overvåkingskamera rett bak og taster villig vekk både kode for mobiltelefon og diverse passord. Vi ofrer det knapt en tanke.

For noen år siden slet vi med Datalagringsdirektivet. Nå er det det såkalte digitale grenseforsvaret vi sliter med.

Men hva vi har av overvåkingsinnovasjoner, synes vi å få uansett hvem som sitter med makten og stortingsflertallet.

Vi hørte ikke noe særlig til dette temaet i valgkampen. Var det oppe på radaren i det hele tatt?

Edward Snowden gjorde verdenssamfunnet en tjeneste da han gjorde oss alle oppmerksomme på den masseovervåking som foregår. Snowden er tildelt en pris i Norge. Han kan ikke komme pga. risiko for å bli utlevert til USA.

Eirik Stillingen tar opp overvåkingssamfunnet i den nylige utkomne antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?, redigert av undertegnede. Stillingen sier at overvåkingssamfunnet gjør demokratiet totalitært.

Lar vi overvåkingssamfunnet ta overhånd fordi det gjør det enkelt for oss selv? Burde vi ikke bry oss mer om dette i forbindelse med en valgkamp? Burde det ikke være bedre alternativer når vi først skal velge?


Foto: Jonathan McIntosh