Det haster med et taktskifte i norsk kriminalomsorg

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I flere tiår har norsk kriminalomsorg vært et forbilde internasjonalt kjent for sitt fokus på rehabilitering og en human tilnærming. En status som vi er i ferd med å miste.

Det kan regjeringen gjøre noe med når de nå snart legger fram en ny stortingsmelding om kriminalomsorg. Vi håper dette blir et vendepunkt – og at den bygger på de beste erfaringene fra tidligere reformer.

For skal vi bevare og styrke den norske modellen, må det investeres i folk, kompetanse og ressurser.

Bare slik kan vi sikre en kriminalomsorg som virker – for innsatte, ansatte og samfunnet.

Ressursmangel, bemanningskrise og økt bruk av statisk sikkerhet har svekket det rehabiliterende fokuset. Det bør bekymre flere enn oss at antall fengselsbetjenter har falt med 15 prosent mellom 2022 og 2024, og over 300 har sluttet på ett år.

Det tette forholdet mellom ansatte og innsatte, dynamisk sikkerhet, er i ferd med å forvitre – til fordel for administrative oppgaver og krisehåndtering.

Resultatet har vi allerede sett mye av i mediene de siste årene med mer vold, lengre isolasjon (opptil 22 timer i døgnet) og forverret psykisk helse blant innsatte.

Nedbyggingen av psykiatriske institusjoner har også ført til at fengslene i økende grad fungerer som oppbevaringssted for mennesker med alvorlige psykiske lidelser, uten tilstrekkelig behandlingstilbud.

Et paradoks er at mens vi i Norge har sett en alvorlig svekkelse av vårt fengselssystem, så har flere stater i USA og andre land hentet inspirasjon fra den skandinaviske kriminalomsorgsmodellen. Prosjekter som «Little Scandinavia» i Pennsylvania er nå er utvidet til tre fengsler til i samme stat.

Dette viser at mer humane forhold og bedre relasjoner mellom ansatte og innsatte (dynamisk sikkerhet) gir mindre vold og økt trivsel for begge parter. Det har vi også sett i flere amerikanske fengsler og i andre land.

I USA ser vi at selv små grep mot mer humane forhold kan gi store positive utslag, samtidig med at manglende investering i folk og psykisk helse raskt undergraver resultatene.

Vårt budskap er at amerikanerne og andre nasjoner i tillegg til å lære av vår suksess, også lærer av våre feil. Uten investering i bemanning og kompetanse, og uten reell satsing på å forbedre psykisk helse, vil også reformene i USA stå i fare for å mislykkes.

Vi har selv sett med egne øyne hvordan prinsippene om normalitet og dynamisk sikkerhet kan fungere i praksis, både i Norge og i andre land som har hentet inspirasjon fra oss.

Erfaringene viser at det ikke finnes snarveier: Uten satsing på relasjoner, rehabilitering og normalitet, risikerer vi å miste det som har gjort oss unike.

Vi håper den kommende stortingsmeldingen bygger videre på de viktige prinsippene fra Stortingsmelding 27 (1997–98) og 37 (2007–08), som vi mener var et klart skifte i norsk kriminalomsorg.

Det er viktige politiske beslutninger som førte oss inn i det som kaltes gullalderen i norsk kriminalomsorgen.

Disse la grunnlaget for en kriminalomsorg tuftet på rehabilitering, likeverd og normalitet. Samtidig er det også politiske beslutninger som er hovedårsaken til at vi har havnet i den kritiske situasjonen vi er i dag.

La oss ta vare på det som faktisk virker og at vi fortsatt kan være en ledestjerne i verden på dette område. For det vil gagne alle, de innsatte, de ansatte og samfunnet.